Stadig noen forandringer

Sjøl om vi ikke skulle gjøre noen forandringer i hagen i år, blir det jo gjerne til at man flytter på en busk eller røsker opp noen stauder. Eller man anlegger plutselig et nytt bed…

Da naboen vår i Stavanger byttet ut alle betonghellene på terrassen, og bare skulle kvitte seg med dem, overtok vi dem likegodt. Uten helt å ha noe klart bilde på hva vi skulle bruke dem til og hvor i hagen vi kunne legge dem. – To tonn (eller vel så det) med betongheller!!! Med maksimal last i varebilen på 580 kilo (med sjåfør) sier det seg jo at vi ikke fikk med alle på en tur. Men nok til å begynne på et eller annet!

“Hvorfor ikke legge en del av hellene utenfor drivhuset”, mente min kjære, og som sagt, så gjort. Vekk med grasset, trø jorda til og rake det sånn passe slett – og på med et gammelt linoleumsbelegg, såpass enkelt gjorde vi det. – Så håper vi det holder. Jeg stakk noen hull i belegget så vann kan få renne igjennom, men regner med jeg får lite problemer med ugrass som stikker opp mellom hellene! Fortsatt mangler vi 20 heller til akkurat denne lille “terrassen”, så skal vi nok få det riktig så trivelig her. Mulig en liten levegg kommer opp, og et par kafe-stoler. Vi får se! – Fortsatt ligger litt over halvparten av hellene i kjelleren i Stavanger, så vi får ta med oss noen på hver tur!

Så har jeg gått til “angrep” på sypressen igjen! – Der er det snart ikke greiner igjen!

I fjor fjernet jeg greinene på den nedre tredjedelen av stammene. Det ble forsåvidt ganske fint. Bedre enn jeg hadde fryktet… – Men så oppdaget vi etterhvert, at sjøl om vi følte vi fikk mer lys og luft inn i hagen (sånn visuelt sett), at om vi fjernet ytterligere noen grener, så ville vi faktisk få se himmel i stedet for de laveste greinene.
Det var lettere å ta avgjørelsen om å fortsette å stamme opp, enn da jeg tok de aller første greinene i fjor. – Og resultatet er (litt avhengig av hvor og hvordan man ser på det) ganske vellykka! – Når vi sitter i stua, så ser vi utrolig mye mer himmel, og vi har fått utsikt.
Når vi står i hagen og ser på sypressen, så skal jeg innrømme at den nok var penere i fjor…

Men ikke alle forandringer er like varige. – I østveggen av huset, hvor vi ideelt sett sikkert helst burde hatt kaktuser, fordi det blir så tørt der, har vi i år plantet til med sommerblomster og bestemt oss for å være flinke til å vanne!

Dette bedet er det første man ser når man kommer på besøk, så det er jo kjekt at det ser litt hyggelig ut. Seks lysegule margeritter gjør at det ser ut som sola skinner tilogmed når det er overskya, og etterhvert vil det komme opp en god del fine, lilla kjempeverbena i bedet.

Helt i bakgrunnen av bildet kan man skimte en spade. Der, i enden av pergolaen, fikk jeg hjelp av pappa (med traktor) til å dra opp røttene til to store busker, så tok jeg to mindre busker sjøl med spade og handemakt – og – klippet ned og fjernet to kraftige vivendel (kaprifolium) som aldri helt ble så flotte som jeg hadde sett for meg!
I tillegg klippet vi ned magnoliaen til cirka en meters høyde. Vinteren hadde ødelagt omtrent to tredjedeler av kronen på busken, og det så veldig rart ut når vi sparte igjen det som fortsatt var friskt i hel høyde! – Bortimot med gråten i halsen klippet jeg vekk to store, flotte greiener som har blomstret flott de siste åra, og dermed fikk busken mer harmonisk form, og vi får bare smøre oss med tålmodighet og la busken vokse seg til igjen! Sånn er det å stelle en hage!

Ellers? Tja, det blomstrer overalt, men jeg har verken hatt særlig tid til hagearbeid (utover det jeg har nevnt) eller blogging. Helt øverst til høyre på siste bilde får du nemlig et hint om hva som har stått på programmet de siste dagene…
Har man hage og hus blir man visst aldri helt arbeidsledig!

Nyt sommeren – og alt dens herlige arbeid!
Knut Olav