torsdag 13. mai 2010

Akeleie – Aquilegia vulgaris

Akeleiene lever sitt eget liv i hagen vår. De enser knapt oss som steller og luker og flytter og ordner. Akeleiene fikser det meste sjøl! – Og det er herlig med slike planter! – Men sjøl om de er selvstendige, så tar de ikke helt av, som enkelte andre stauder som begynner å frø seg som om de hadde en hemmelig plan om å overta hele hagen på bekostning av alle andre vekster. – Neida, akeleiene frør seg sånn just akkurat passelig rundt forbi i hagen, og når noen fine små frøplanter står helt på feil plass, så finner de seg i å bli flyttet på også!

2009-06-01 (11)

Blålilla skal visstnok være den opprinnelige fargen, men rosa og hvitt regnes også som vanlige fargevariasjoner av planten. – Og hos oss har den to ulike blomsterformer, enkel, som på bildet her – og “dobbel” eller fyllt.

2009-06-07 (17)

Denne lys rosa akeleien viser tydelig den enkle blomsterformen, – og i middelalderen så man det man kaller honningsporer som fem vanndrikkende duer – og dermed ble blomsten sett som et symbol på den hellige ånd! (Ikke rart den fulgte med munkene og blomstret fra klosterhagene – og ut i eng og mark og etterhvert i hager både her og der!)

2009-05-29 (20)

Og her har vi den hvite – du trenger faktisk ikke så mye fantasi for å se for deg duene!

2009-06-01 (42)

Den fylte utgaven av blomsten ser rett og slett bare litt mer lubben ut!

2009-06-01 (53)

Akeleien er som sagt en takknemlig plante. – Hos oss blomstrer den fra slutten av mai og utover i juni. – I hvitt, lysrosa, rosa, blålilla og blått, med enkle eller fyllte blomster.

I fjor gikk jeg imidlertid til innkjøp av en guloransje sort: Aquilegia canadensis ‘Little lantern’.

2009-05-07 Mai (30)

Her blomstrer den sammen med vårvortemelk i bakgrunnen. – Nå begynte denne å blomstre tidligere enn de andre akeleiene, så jeg vet jo ikke om det er noen sjanse for at den har krysset seg med noen av hagens “fastboende” akeleier, men jeg skal følge godt med på om det kommer noen “nye” fargekombinasjoner de neste par åra.

Synes du vanlige akeleier er kjedelige, så finnes det mer foredlede sorter også, men jeg liker de helt vanlige akeleiene, for jeg vet aldri hva som kommer opp av farge eller form før blomsten er der! – Og som sagt: De gjør jobben sjøl, stort sett! – Og hvis du ikke har akeleier, så må du gjerne komme innom i hagen min og plukke med deg litt frø utpå ettersommeren (og det kan du sikkert gjøre hos en av naboene dine også) – så strør du bare frøene litt utover i bedene dine og luker litt forsiktig så du ikke napper dem vekk igjen! Det er ikke vanskeligere enn det!

Knut Olav

2 kommentarer:

  1. For en fantastisk inspirerende blogg! Jeg har brukt lang tid her i kveld, og jeg har fått masse inspirasjon. Jeg lenker til deg fra bloggen min også.

    Ser at du har masse deilige saker i hagen din, blant annet knall blå ridderspore som jeg har ønsket mge lenge. Jeg prøvde å så i fjor men fikk det ikke til. I år ble de to småplanter som jeg snart skal plante ut. Spennende!

    Så koselig med skjønne lille Karen. Jeg ble også mamma for første gang 29. september, men da for 6 1/2 år siden. Det var helt altoppslukende fantastisk og meningsfyllt. Nå har jeg tre :-).

    SvarSlett
  2. The Aquilegia are beautiful flowers. The distinct flowers shapes look good in the singles or doubles. Aquilegia canadensis ‘Little Lantern’. really stand out against the yellow background flowers.

    SvarSlett