mandag 24. desember 2012

Legenden om julerosene

Jeg husker at jeg som barn ble utrolig fascinert av en fortelling om en munk, en røverfamilie – og en rose som blomstret på selveste julenatten. – En del av detaljene har forsvunnet, men etter et par kjappe internettsøk fant jeg ut at mest sannsynlig har jeg hørt eller lest fortellingen i en av Torbjørn Egners lesebøker, – og at det var en legende skrevet av Selma Lagerlöf. – Jeg har ikke klart å finne selve legenden, eller det vil si, det er mulig denne versjonen som følger under her er ganske nær. – Jeg fant den som del av en adventsgudstjeneste fra Gellerup Kirke i Danmark!
Men nok om det – over til selve legenden:

P4111831 Helleborus niger

 

Og hvorfor er det så, at julerosen blomstrer netop nu? Det fortæller Selma Lagerlöf om i en af sine legender.

Fortællingen foregår i Småland for meget længe siden. Den begynder en strålende klar, svensk sommerdag, da røvermor kommer ud fra sin røverkule i Göinge-skoven og går ned til civilisationen med sine fem vilde unger på slæb. Røvermor var frygtet, for hvis man ikke gav hende, hvad hun forlangte, gik hun ikke af vejen for at vende tilbage til gården om natten for at stikke den i brand.

Nu kommer hun til Öved kloster. Dér har abbed Hans været abbed i næsten en menneskealder, og lige så længe har han hæget og puslet om sin urtegård med sjældne og fremmedartede planter. Den her dag går en lille gartnermunk og luger i haven, og han har ladet en lille dør stå på klem i klostermuren. Røvermor ser den ulåste dør, og resolut går hun ind uden at banke på eller spørge om lov, sådan som hun gør alle steder.

Lige indenfor døren bliver hun stående slået over den skønhed, der møder hende. Det er højsommer, og haven står i fuldt flor med de smukkeste blomster. Forundret begynder hun at gå rundt mellem bedene; hun bøjer sig ned, nikker og smiler lidt til de forskellige planter, mens ungerne myldrer rundt om hende. Munkene forsøger at få dem ud – først med høflige anmodninger men dem ignorerer hun fuldstændig. Til sidst prøver munkene at smide hende ud med magt, men hun skriger og slår og bider, og de kan ikke klare hende.

Abbed Hans er blevet tilkaldt af postyret. Han beordrer alle munkene ud af klosterhaven undtagen den lille gartner-munk. Abbed Hans kan ikke lade være med undre sig og glæde sig over røvermor. Tænk at hun er villig til at gå til angreb og slå vildt om sig for at kunne gå rundt i hans elskede have. Han går hen til hende, og hun skal lige til at slå ud efter ham, da hun ser, at det nu er en gammel krumrygget mand, der kommer hen imod hende. Abbed Hans spørger, hvad hun synes om hans have. Hun svarer: ”Straks jeg så den, syntes jeg, at jeg aldrig havde set noget skønnere, men nu ser jeg, at den ikke kan måle sig med en anden have, jeg kender”. Da de ikke vil tro hende, fortsætter hun: ”Hvis I kunne få den urtegård at se, som jeg tænker på, ville I rive hver blomst op, som står her, og kaste den bort som ukrudt.” Nu er den lille gartnermunk så såret på abbed Hans’ vegne, at han udbryder: ”Sådan noget vrøvl! Jeg tør sætte min sjæls salighed på, at du aldrig før har været inden for en urtegårdsmur”. Røvermor bliver helt rød i hovedet af vrede over, at de ikke tror på hende. Men abbed Hans er blevet nysgerrig. Hvad er det for en have, hun kender, som er så smuk? Med triumf i stemmen fortæller røvermor: ”I Guds mænd brude vel vide, at hver julenat forvandler den store Göingeskov sig til en have for at fejre Vorherres fødsel. I den have har jeg set blomster så dejlige, at jeg ikke har vovet at løfte min hånd for at plukke dem”. Nu er abbed Hans for alvor blevet nysgerrig, for i sin barndom har han hørt fortalt om, at skoven klæder sig i højtidsskrud julenat. Vil hun da ikke lade ét af sine børn hente ham juleaftensdag, så han kan få det at se? Først nægter røvermor blankt, for hvad vil røverfar ikke sige, hvis hun på den måde afslører deres tilholdssted dybt inde i skoven. Men lidt efter giver hun alligevel efter, for hun har så stor lyst til at vise disse påståelige munke, noget, som er langt skønnere end deres urtegård. Men abbed Hans må love højt og helligt kun at tage en enkelt ledsager med, og at han ikke vil afsløre røvernes tilholdssted.

Nogen tid efter kommer biskop Absalon på besøg i det lille kloster. Abbed Hans fortæller ham om sin oplevelse med røvermor, han fortæller om juleskoven, og han beder inderligt biskoppen om, han kan tage et fredlysningsbrev med røverfamilien, når han drager derop til jul. Men biskoppen, som har magt både til at dømme fredløs, men også magt til at give fribrev – det vil han ikke høre tale om! Og at skoven skulle trække i højtidsklæder julenat, det er ikke andet end barnligt overtro. Og med en hånlig latter siger han til abbed Hans, at han vil love ham, at den dag, han bringer ham en blomst fra julehaven i Göingeskoven, vil han udstede fredlysningsbrev til alle de fredløse, som abbeden måtte gå i forbøn for.

Nu bliver det jul, og abbed Hans og den lille gartnermunk begiver sig på vej mod Göingeskoven med en hoppende og dansende røverunge foran sig til at vise vej. Under hestenes hove knirker sneen og over dem ruger de tunge, blygrå sneskyer. Overalt hvor de kommer frem er mennesker i fuld gang med at forberede juleaften og alt ser så festligt og indbydende ud i alle gårde og huse og kirker, de kommer forbi. Det er kun dem, der er på farten, og det passer slet ikke den lille gartnerbror særlig godt. Hvorfor i alverden skulle man begive sig dybt ind i den mørke, truende vinterskov, hvor man højst kan forvente at få selskab af ulve og røverpak. Og så netop i aften. De bliver ført dybere og dybere ind i skoven, og til sidst står de foran en klippevæg - med en dør i. Det er røvernes hule! Indenfor er der fattigt og simpelt, men dejlig varmt. De bliver taget godt imod af røvermor, men røverfar sidder på en bunke grankviste og skumler… Abbed Hans og røvermor falder i snak ved ildstedet. Abbed Hans fortæller om alle de juleforberedelser, de så i landsbyerne på deres rejse hertil; og han får røvermor til at fortælle om sin barndoms jul – det var dengang hun stadig boede nede blandt almindelige mennesker. ”Det er synd for jeres børn, at de ikke kan opleve alt det”, siger abbed Hans. Røverfar farer op: ”Er du ude på at lokke kone og børn fra mig?”, spørger han. Og så forklarer abbed Hans, at han har i sinde at skaffe dem et fredlysningsbrev fra ærkebiskoppen. Men lige da han har sagt det bryder røvermor og røverfar ud i et latterbrøl, for det er det latterligste, de nogen sinde har hørt! Det kan ikke lade sig gøre, det ved de! ”Kan du skaffe mig et fribrev”, siger røverfar, ”så lover jeg dig, at jeg herefter aldrig skal stjæle så meget som en gås!”.

Pludselig rejser røvermor sig – det er tid at gå ud i skoven. Da de kommer ud er der stadig bidende frost og kulsort nat, men det er som om, at de kan høre juleklokkerne kime dybt inde i skoven, og snart er det som om, at der bølger en lysende tåge frem mellem de sorte træer. Og nu skyller bølge efter bølge af lys frem mellem stammerne, og for hver bølge af lys vågner naturen mere og mere. Skoven forvandles, træerne springer ud, fuglene synger. Blomster spirer frem overalt; den blide vind fører blomsterfrø med sig fra fremmede lande, og straks frøene lander, spirer de og blomstre med blomster, som abbed Hans og den lille gartnermunk aldrig har set mage til før. Lysbølgerne bliver ved at skyller ind over dem, og nu fornemmer Abbed Hans det som om, at en overjordisk luft omgiver ham, Himlens glæde er nær, i det fjerne høres englesang og klang af harper, og nu er det allerede som om, de kan mærke vingesuset af de store englevinger. Abbed Hans står med tårer i sine gamle øjne.

Men den lille gartnermunks øjne er helt tørre, og han står med rynkede øjenbryn. Dette her kan ikke gå rigtigt til, tænker han. Gud kan da ikke åbenbare hele sin herlighed for sådan nogen simple, fredløse røvere! Det må være djævelens værk! Djævelen er ude på at forføre dem, så de aldrig kommer hjem igen”Gå ad Helvede til, hvor I kommer fra”; råber han. I det samme flygter lyset og den milde luft for kulden og mørket, som kan være i et menneskehjerte. Natten sænker sig over jorden, frosten vender tilbage, blomsterne trækker sig ned i jorden.

Da er det, at abbed Hans kommer i tanke om den blomst, han havde lovet ærkebiskoppen, og som skal købe friheden for røverfamilien, og han kaster sig ned på jorden, og famler sig frem, men mærker, hvordan den fryser til under hans fingre. Den lille flok famler sig vej i mørket tilbage til hulen, men da de kommer indenfor mangler de abbed Hans. Det er morgen, da de finder ham liggende på jorden. Den lille gartnerbror giver sig til at græde og jamre, for han forstår, at det er han er skyld i abbed Hans’ død.

Abbed Hans bliver ført hjem til klostret, men da munkene gør liget i stand, ser de, at han holder sin hånd fast knyttet om noget. Da de åbner hånden, ser de et par hvide rodknolde; dem giver de til den lille gartnermunk, som planter dem i abbed Hans’ urtegård. Han venter hele foråret og sommeren, men ingenting kommer op. Juleaften bliver mindet så stærkt for den lille munk, at han går ud i klosterhaven for at være alene. Da ser han, at på det sted, hvor han har plantet de små rodknolde, står der nu frodige grønne stængler og de skønneste blomster. Gartnermunken får travlt; han må straks af sted til biskop Absalon. ”Dette er de blomster abbed Hans lovede dig fra julehaven i Göinge skov”, siger han. Biskoppen bliver bleg. ”Abbed Hans har holdt sit ord, og så vil jeg også holde mit”, siger biskoppen.

Næste dag, juledag, nærmer gartnermunken sig røvernes hule, men røverfar kommer ham i møde med hævet økse. ”I munke! Jeg vil hugge jer ned hver og én. Det er jeres skyld, at Goïnge skov ikke har klædt sig i juledragt i nat”, siger han. ”Det er alene min skyld”, siger munken, ”og jeg vil gerne dø for det. Men først må jeg give dig, hvad jeg har fra abbed Hans”. Og han tager biskoppens frihedsbrev frem. Nu er det røverfar, som bliver bleg, men nu træder røvermor frem: ”Abbed Hans har holdt sit ord, så vil røverfar også holde sit”.


God jul!

Knut Olav

søndag 9. desember 2012

Bloggtørke...


Det har gått dager, uker og måneder siden sist jeg skrev et blogginnlegg i dette årets hageblogg. - Og jeg må vel bare vedgå at årets blogg har blitt den minst oppdaterte og mest ufullstendige til nå! - Vel, jeg har hatt andre ting å henge fingrene i:
Vi har flyttet, jeg har begynt i ny jobb (som jeg trives godt i), men det er nok de tre små, på henholdsvis 14 måneder (to stykker) og tre år og to måneder som opptar det meste av tiden og dagene våre, fra fem-halvseks om morgenen til de er i seng mellom sju og halv åtte!

Jeg har tatt noen bilder av og til, og tenkt: En dag jeg får tid skal jeg lage et nytt blogginnlegg, - men de gangene jeg har hatt et par timer til disposisjon har jeg valgt å gjøre ingenting - eller noe helt annet enn å sette meg ved pcen! - Dog, det ligger jo fortsatt noen mørke vinteruker foran oss; - til vi igjen merker at det lysner igjen i andre halvdel av januar, - så hvem vet, - plutselig detter det kanskje inn et innlegg. Men jeg lover ingenting!
Faktisk fikk jeg endelig, en kveld i forrige uke, satt meg ned for å lese mine "The English Garden" - fire nummer lå uåpnet i plastemballasjen sin... September-, oktober-, november- og desembernummeret, - jeg hadde lagt dem til sides etter tur, og tenkt jeg skulle ta dem fram en kveld jeg skulle kose meg litt - vel, så fikk jeg endelig sett på dem! ;)

Jeg har nye prosjekter på gang: Jeg holder på å hogge ned et lite felt med sitkagran og bjørk, like i nærheten av huset vi bor i - og der skal det bli ganske annerledes i løpet av våren og sommeren! Det er i ei skråning, ganske lunt - med fantastisk utsikt - men før jeg begynner å plante må jeg altså hogge og rydde! Jeg brenner greiner etterhvert som jeg hogger ned - hadde jeg ikke gjort det hadde jeg vel nesten mistet motet allerede, - det er ikke få kilowatt varme jeg har sendt rett til himmels... (Det burde jeg kanskje ikke si i disse "klimatider"...)

Jeg er takknemlig for hver og en som har funnet veien til bloggene mine, for kommentarer og spørsmål, tilbud om frø - og spørsmål om å få/kjøpe frø og planter! Såå, sjøl om det ligger litt brakk her for tida: Jeg har ikke slutta å blogge, - plutselig er jeg her igjen!

Ha ei god førjuls- og juletid alle sammen!
Knut Olav

søndag 7. oktober 2012

Høstferie

2012-10-06 Hagen på Møll (1)
Atter ei gang er høstferien over, og de gyldne fargetonene begynner å vise seg i hagen. På armeringsmatta under pergolaen er bladene på pipeholurten blitt gule. På de to månedene vi har vært borte fra hagen har mye skjedd: Solsikkene og georginene som sto klar til å blomstre har blomstret masse, og mye, mye annet har også blomstret uten at så mange har fått sett det! – Sånn er det når man ikke bor i hagen sin…

2012-10-06 Hagen på Møll (14)
Men det er ikke bare det at solsikkene har blomstret: De har blitt gigantiske (kanskje takket være biokomposten jeg spadde så generøst ut som jordforbedring i fjor). På frøposen sto det at de skulle bli cirka halvannen meter, men de fleste er vel drøyt meteren høyere enn det igjen!

2012-10-06 Hagen på Møll (15)
Men også purrene (som sto igjen fra i fjor) har blitt høye!!! Treåringen vår er snaue meteren høy, og frøstandene til purrene raget langt over henne! For henne var det nesten som å komme inn i en kjempes hage! :)

2012-10-06 Hagen på Møll (29)
Mine kjære ‘Bishop of Llandaff’ blomstret fantastisk, med sine deilige mørke blader og fantastiske røde blomster. – Men også biskopens barn var flotte:’

2012-10-06 Hagen på Møll (31)
Denne georgina er ei frøplante fra en frøpose kallt ‘Bishops Children’, hvor samtlige frøplanter hadde samme mørke bladverk (dog med noe varierende bladform), men hvor blomsterfargen varierte fra nesten rent gult via lilla til rødt. De blomstret fantastisk allerede første året, og er absolutt å anbefale!

2012-10-06 Hagen på Møll (80)
Slik ser det ut når ei “stor” lita jente skal få plukke sommerens siste georginer – som rager høyt over henne!

2012-10-06 Hagen på Møll (55)
I fjor skulle jeg plantet to bed med jordbær, men jeg rakk bare et – så i sommer hadde vi lite jordbær. – Neste år blir det litt bedre, – jeg rakk å plante til et bed til i høst! ;)

2012-10-06 Hagen på Møll (57)
Jeg synes det er mye som er vakkert også når det for lengst er avblomstret: Her står frøstandene til sommerhyasinten, galtonia viridiflora, og jammen rakk jeg å ta vare på noen frø – så disse håper jeg at jeg skal få laget flere av!

2012-10-06 Hagen på Møll (64)
Så mye frodigere enn dette blir det ikke i hagen. – Men om et par dager er georginene tatt opp og lagt til vinteroppbevaring i kjelleren – og kjøkkenhagen vil bli rensket og ryddet for vinteren!

2012-10-06 Hagen på Møll (72)
Heldigvis er det noen planter som “glemmer seg ut”, og kommer med ei ekstra blomstring utpå høsten. – Denne gangen ei gul daglilje som blomstret flott tidlig i sommer. – Den var minst like deilig nå! :)

2012-10-06 Hagen på Møll (75)
Og så var det blodtoppen da, – som ble akkurat like fantastisk som jeg håpte på da jeg sådde den i fjor eller i forfjor, jeg husker ikke helt akkurat nå!

Så da tror jeg bare jeg slutter av dette blogginnlegget med bilde av en treåring på vei for å plukke enda flere georginer – helst de store – og de med kraftigst farge! Mange! Måtte hun fortsette å plukke i mange, mange år! ;)

2012-10-06 Hagen på Møll (76)

Knut Olav

søndag 5. august 2012

Takk for i sommer

Når blåregnen står med knopper klar til sin andre blomstring i år, pakker vi sammen sakene våre og setter kursen vestover igjen. – Skulle gjerne hatt med oss blomstringa, men nytt arbeidsår ligger foran om ikke så lenge, og vi har mye vi skal ha på plass i huset vi har flyttet inn i!

2012-08-05 Hagen på Møll (1)
Under pergolaen står pipeholurtens deilige blader så grønne og frodige at det er en fryd!

2012-08-05 Hagen på Møll (5)
Det tok flere år før det ble noen ordentlig fres på pipeholurten, men nå er den utrolig flott! :)

2012-08-05 Hagen på Møll (18)
Og i sommer har vi dyrka løk! – Med godt resultat, så nå gleder vi oss til å bruke egenprodusert økologisk løk utover høsten, – hvem vet – kanskje har vi løk nesten helt fram til jul!

2012-08-05 Hagen på Møll (23)
Hagerøyrkveinen vaier i vinden, et deilig prydgras, som ikke frør seg, – men som lager store gode tuer i løpet av et par-tre år, så vil man ha mer av det er det bare å dele og la vokse! Vierhortensiaen står med deilige hvite blomsterstander som lyser opp i sommerkveldene som nå begynner å bli litt mørkere – og det blomstrer fortsatt frodig i det meste av hagen!

2012-08-05 Hagen på Møll (25)
Solbrud er ingen beskjeden staude, men er man glad i oransje, så kan man ikke annet enn å smile når man ser den! – Her står den sammen med et halvhøyt elefantgras som har fantastiske strå som begynner å blomstre først i oktober – og som står til langt utpå våren hvis ikke vinden blir for hard og ødelegger dem.

2012-08-05 Hagen på Møll (38)
Her et nærbilde av solbruden. Jeg elsker akkurat denne sorten, som heter (Helenium) ‘Moerheims Beauty’.

2012-08-05 Hagen på Møll (40)
Noen ganger blir det rett og slett for mye! Som her. Men det gjør ingen ting, for dette er et oppformeringsbed i kjøkkenhagen, og til våren skal jeg ta løkene forsiktig opp – og bare tenk hvor mange steder jeg kan plante sommerhyasinter da, når jeg planter småtuer på fem-seks løker der jeg vil se dem neste år! Jeg gleder meg allerede!

2012-08-05 Hagen på Møll (46)
Jeg synes det er en svært vakker plante, og jeg er utrolig glad for at jeg har den i hagen min – og at den har fått spre seg videre til andres hager! Mye av gleden ved å holde på med hage og planter er jo å dele, og sørge for at andre også for glede seg over alle de fantastiske vekstene vi har tilgjengelig!

2012-08-05 Hagen på Møll (54)
Så er det jo også solhattid nå på ettersommeren, og disse gulbrune solhattene kom opprinnelig fra naboen min. Men jeg fikk dem ikke, – de fant veien sjøl, og dukket plutselig opp på min side av gjerdet. Jeg skal vel ikke akkurat påstå at jeg gjorde noe forsøk på å stoppe dem – snarere tvert imot. – De varierer i fargen fra rent gult til rent brunt – men alle er utrolig flotte!!!

2012-08-05 Hagen på Møll (60)
“Pappa, kan jeg plukke?” – “Ja, selvfølgelig lille venn, – så mange du klarer å plukke med deg!

2012-08-05 Hagen på Møll (70)
Gul og brun.

2012-08-05 Hagen på Møll (76)
Jeg hadde ikke akkurat planlagt blodtoppene sammen med solhattene, men det ble nå slett ikke så verst likevel! Blodtoppen har lite bladverk, og ser nesten bare ut som røde kuler som svever i hagen. Dyrket fram fra frø, men de frøene kjøpte jeg!

2012-08-05 Hagen på Møll (96)
Fløyelstjæreblomsten (den rosa) fikk jeg av tante for noen år siden – og den har også tatt seg til rette i hagen! Til min store glede dukker den opp både her og der, men liker seg spesielt godt der det er litt tørt og skrinnt. – Og det er jo ikke så dumt å ha noen planter som liker det! Den finnes forøvrig også en sort med hvite blomster.

2012-08-05 Hagen på Møll (99)
Jaa, det er fortsatt sommer! Det nytter ikke å påstå noe annet! :)

2012-08-05 Hagen på Møll (103)
Hekken rundt kjøkkenhagen klippet vi nesten HELT ned i sommer, men nå er den allerede ganske tett og fin igjen. – Neste sommer blir den helt perfekt til å gjerde inne to halvtannetåringer – hvis de da ikke finner ut at de bare kan legge seg over den – eller krype gjennom i bunnen… Vi får se…

2012-08-05 Hagen på Møll (101)
Og til slutt et bilde av hagerøyrkveinen. – Det er godt for øyet når ting gjentar seg, og jeg tror aldri jeg blir lei av de halvannen meter høye stråene som står og beveger seg med hvert minste vindkast! Og nå er de blitt så store, tuene mine, at jeg har begynt å dele dem – og flere skal de nok bli neste sommer!

Ha en riktig fin høst!
Knut Olav

søndag 22. juli 2012

Sommerferietid

2012-07-22 Hagen på Møll (5)
Slik ser hagerøyrkveinen ut i hagen akkurat nå, – men om et par uker kommer den til å se helt annerledes ut, – og så forandrer den seg igjen! Jeg er så glad for at jeg fikk tak på disse “grasstustene”, som gir høyde og bevegelse i hagen. Grass er ikke bare grass for å si det sånn, – dette grasset er et must! ;)

2012-07-22 Hagen på Møll (13)
Og se så flott prydgraset er sammen med den gule solhatten!

2012-07-22 Hagen på Møll (17)
…og sammen med tantes fløyelstjæreblomster! Det finnes så utrolig mye flott, og så mange fine kombinasjoner! Noen ganger planlagte – andre ganger tilfeldige – og ofte er de sistnevnte vel så vellykkede som de planlagte! :)

2012-07-22 Hagen på Møll (42)
De gule solhattene er i komminga, – alltid like velkomne! :)

2012-07-22 Hagen på Møll (60)
Nå ser det ganske oversiktlig og ordentlig ut her, men utover sommeren og høsten kommer solsikker og georginer til å skyte i været her, – og da blir det en helt annen stemning. – Men det er det som er så deilig: Hver tid på året har sin sjarm!

2012-07-22 Hagen på Møll (72)
Opiumsvalmuene er fantastiske nå, – de frøsår seg sjøl, trives best i kjøkkenhagen, men dukker også opp andre steder. – Her står de sammen med blå agurkurt og hvit lavendel, begge deler finnes i motsatte fargekombinasjoner hvis det frister mer! ;)
Jeg har prøvd noen ganger å flytte frøplanter av valmuene, men jeg har aldri fått det til, så de får enten lov å stå der de har frødd seg – eller så napper jeg dem opp – og da prøver jeg ikke lenger å gi dem et nytt voksested – da bærer det rett på komposten stakkars!
Men, de pleier å komme så rikelig at det er mer enn nok uansett!

Det ER deilig med sommer gitt!
Knut Olav

fredag 13. juli 2012

Midten av juli

2012-07-13 Hagen på Møll (4)

Jeg har ikke noe imot sommerblomster. Slett ikke! De er nydelige!
Det er vel heller det at jeg stort sett har hatt så mye å gjøre i hagen at jeg ikke har orket å “styre med” disse som må plantes ut på nytt hvert år – eller når de står i potter – og man daglig må passe på at de har vann og gjødsel. – Det er så mye annet i hagen som krever oppmerksomhet og stell, at jeg stort sett har overlatt sommerblomstene til andre! – Og det er jo litt synd, for man får jo så fantastisk mye flott med noen ganske få sommerblomster!
I fjor hadde jeg noen lys gule margeritter i et bed langs husveggen, og det var veldig vellykket, så jeg hadde tenkt å kopiere det. Men, så har man da fått en ung dame med meninger i husstanden (hun blir tre utpå høsten), og da hun var med pappa på gartneriet, tviholdt hun på at vi skulle ha de “losa”! Vel, noen ganger er det helt greit at de små får være med å velge, og dette var en av dem. Så det ble rosa! Dog ikke i bedet, men i seks potter som står ved inngangspartiet. Og det ble riktig pent det også! :)

2012-07-13 Hagen på Møll (12)

Det var her margerittene skulle havnet, men jeg ble ikke helt fortrolig med fargekombinasjonen med sitrontimianen, som fortsatt blomstrer. – Noen sitrongule tagetes derimot, fikk plass innimellom. Jeg kjøpte 50, og har (ei lita uke etter at vi var og handlet) fortsatt 17 småplanter som ikke har fått plass for sommeren! Det er rett og slett bare latskap at de fortsatt står i pottene, men som med så mye annet: Får man ikke gjort det mens man holder på, så kan det lett gå noen dager! Jeg vil tro det er en og annen hageentusiast som kjenner seg igjen! ;)

2012-07-13 Hagen på Møll (27)

Siden sist jeg skrev blogginnlegg har de gode, gamle, trofaste mursteinsfargede dagliljene kommet i blomst. De er alltid like velkomne! De blomstrer like sikkert, år etter år! Disse har jeg plantet flere steder i hagen!

2012-07-13 Hagen på Møll (38)

Og hvis du tenker at dette ligner på en nellik – da har du helt rett! :) En hardfør og utrolig velduftende plante, som kommer trofast igjen år etter år! Og det liker vi jo!

2012-07-13 Hagen på Møll (56)

I et av bedene foran huset står to ulike typer prydgrass: Hagerørkvein til venstre, og en halvhøy miscanthus i midten av bildet. – Sistnevnte har blitt ei utrolig flott og diger tue i løpet av de siste årene, og står med aksene sine hele vinteren. ‘Rotsilber’ heter den.

2012-07-13 Hagen på Møll (62)

Revebjellene “synger på siste verset”, men de får stå noen dager til. Så fjerner jeg de aller fleste av dem så det ikke blir altfor mye frø rundt forbi. – Det blir alltid nok til at det kommer nye planter! :)

2012-07-13 Hagen på Møll (67)

Og når lavendelen og de ettårige valmuene blomstrer – DA er det sommer. Eller, i år kan det vel muligens diskuteres, for vi venter fortsatt på det gode, varme, sommerværet!

2012-07-13 Hagen på Møll (85)

I kjøkkenhagen står det igjen noen purreplanter fra i fjor. Nå er de drøyt halvannen meter høye – og i knopp! Ganske flotte faktisk, så det er ikke så farlig om man ikke rekker å spise opp all purren!

2012-07-13 Hagen på Møll (99)

Fløyelskjæreblomen står også i blomst, vi har en rosa og en hvit sort. Begge har vi fått av gode venner, så det gir gode minner når de blomstrer! :)

2012-07-13 Hagen på Møll (124)

Og kuletistlene er også fine for tida. – I bakgrunnen står to rosa buskroser som jeg fikk som to bittesmå stilker med litt røtter på for sikkert ti år siden da jeg hjalp til med å stelle opp en gammel hage i Mandal. – De er rotekte, og kommer det fine nye rotskudd i nærheten av plantene – da skal jeg dele dem fra og dele dem ut! Men jeg skal nok vente til plantene er litt større enn de jeg fikk – for det tok vel omtrent ti år før det ble brukbar størrelse på dem!

2012-07-13 Hagen på Møll (130)

Og her et nærbilde av rosene! Fine!

2012-07-13 Hagen på Møll (158)

De neste dagene kommer det en mengde gule solhatter. Og det er like kjekt hvert år! Noen er klargule, mens andre er nesten brune. Variasjonen er stor, og det er alltid like artig å se hvordan de forskjellige plantenes blomster ser ut! De sår seg og flytter seg rundt i bedet, så det blir aldri likt fra år til år!

2012-07-13 Hagen på Møll (172)

Nok et lite glimt fra “villbedet”, der det meste får vokse fullstendig fritt i år! Men jeg har luka litt, og det er mulig det blir litt mer også, vi får se! ;)

2012-07-13 Hagen på Møll (182)

Vi har jo noen “stier” i “villbedet” – og de var nesten uframkommelige, så her har jeg fjerna et par trillebårlass med ugrass (og stauder som hadde frødd seg) i dag!

2012-07-13 Hagen på Møll (210)

To av tre av de dominerende plantene på dette bildet har jeg luka vekk uhorvelige mengder av! Både stjerneskjermen og rødknappen frør seg hemningsløst, så det er nesten så man bør advare litt mot dem! Men de er jo slett ikke stygge noen av dem. – Og sammen med den deilige blå riddersporen blir det jo ikke så verst!

2012-07-13 Hagen på Møll (229)

Så avslutter jeg dagens bildekavalkade med nok en sommerblomst: Gule spanske margeritter. Denne gangen var det pappa som bestemte, og ikke arvingen. Men hun syntes de var fine hun også! ;)

Fortsatt god sommer!
Knut Olav