torsdag 22. januar 2015

Tomatplanter og drivhus

Jeg har ikke lykkes helt med tomatene siste to åra! Men hva gjør man da? Gir opp? Nope!
I fjor klarte jeg å vente helt til i slutten av februar med og så – og så bestilte vi drivhus som skulle komme tidsnok til at jeg kunne plante ut. Jeg håpet at det skulle komme i april. Helst tidlig!

Jaa. Så ble drivhuset tre uker forsinket – og plantene sto inne og vokste og vokste. Noen av dem ble veldig lange… – Og da drivhuset omsider kom, ei uke etter 17. mai, - var det kun aluminiumsprofilene som kom! Ikke en eneste kanalplastplate… Datafeil. Mangefull plukkliste. Irritert kunde. Veldig irritert kunde!
”Men ta det med ro. Vi skal sende kanalplastplatene – du har dem om bare fem uker!” skrev kundebehandleren
Fin start? NEI! – Jeg mista litt gnisten, hadde nesten ikke lyst til å montere det en gang, men det måtte jo opp! – Og den eneste flate plenen vi har ble ofret til fordel for drivhuset.

2014-05-25 Drivhus - sidene (13)

Å få sokkel og vegger opp gikk fort, taket tok heller ikke lang tid. Det var i det minste lett å montere, men nå var det allerede i slutten av mai og jeg var redd tomatplantene skulle bli ødelagt… – SÅ, jeg dro til en byggvarehandel og kjøpte to ruller med tjukk plast som en midlertidig løsning. Og, ja, det er lov å le, men jeg kan love at jeg lo ikke!

Ei drøy uke ut i juni så det slik ut inne i drivhuset:
2014-06-09 Hage og planter (108)

Men drivhuset blei ferdig før St.Hans. Såvidt det var. 21. juni kunne jeg endelig ta dette bildet:

2014-06-21 Drivhuset (1)

Og nå var jeg sikker på at vi skulle få så mye tomater som vi aldri før hadde hatt.
Her vokste flere ulike arvesorter som jeg hadde kjøpt frø av fra alle kanter av verden (eBay).
Aunt Ruby’s German Green, Yellow Pear, Moneymaker, San Marzano, Anna Russian, Hawaiian currant og Black Plum. Alle sammen deilige tomater. Jeg vannet og gjødslet og i drivhuset grodde det så det sprutet, og jeg trodde alt var i orden!

Og litt tomater ble det jo. Litt. Men slett ikke så rikelig som jeg hadde regnet med. Hvorfor?

2014-09-08 Høllesli (12)

Vel, for det første fikk ikke plantene mine den beste starten, men jeg tror de kunne hentet seg inn igjen enda bedre enn de gjorde – hvis bare jeg hadde gjort jobben min som jeg skulle.
Jeg tror nemlig at jeg ga dem feil næring! For de få plantene jeg hadde tatt med til sørlandet og  satt i drivhuset til foreldrene mine produserte langt mer tomater enn alle de plantene jeg hadde i drivhuset her!
SÅ, nå er det en drøy måned igjen til jeg sår, og nå skal jeg “lese meg opp” på gjødsling av tomater, og ta imot alle gode tips og råd jeg bare kan få! Kommenter gjerne i kommentarfeltet hvis du har gode råd eller tips til meg (og andre!) – For i år! I år skal det bugne med tomater!!!

Knut Olav

PS. Og jeg som ikke skulle kjøpe flere forskjellige tomatfrø har ihvertfall to, hvis ikke tre sorter til liggende på lur! :-D

onsdag 21. januar 2015

Stratifisering – en av nøklene til å lykkes med frø

2009-06-07 (8)
I mange år manglet jeg troen på meg selv når det gjaldt å så frø. Som voksen har jeg forstått hvorfor: Da jeg var gutt, kanskje rundt ti år, var jeg fascinert over de flotte gule dagliljene som vokste på en eiendom i nærheten. Det hadde stått et hus der i tidligere tid, men selv om huset for lengst var borte, sto dagliljene og blomstret der fremdeles. Jeg syntes de var flotte – og jeg passet på når frøene var modne, og samlet skinnende blanke, ganske store, svarte frø.
Disse passet jeg godt på på rommet mitt hele vinteren, for de måtte jo ligge tørt og ikke for kaldt tenkte jeg. Da våren kom og jeg endelig kunne så var jeg full av forventning. Skuffelsen var tilsvarende da ikke et eneste frø begynte å spire!
Dagliljefrø skal ikke ligge varmt og tørt gjennom vinteren – de skal ligge ute. Gjerne hele vinteren – som naturen ordner det sjøl! Hadde jeg bare visst det som barn…
I voksen alder har jeg lært mer om frø, men er utlært blir jeg nok aldri. Jeg blir fortsatt stadig vekk overrasket, både ene og andre veien. Noen ganger spirer frø som MÅ ha kuldebehandling uten at de har fått det, andre ganger skjer det ingenting sjøl om jeg tror jeg har gitt perfekt behandling, men det som uansett øker sjansen for å lykkes er å sette seg inn i hva som er optimalt for frøene til hver enkelt plante.
Hvis jeg ikke klarer å finne noen gode svar (og søker du på nettet kan du finne helt motsatte råd om et og samme frø) – da prøver jeg å herme etter det naturen gjør. Eksempelvis: Makedoniarødknapp (Knautia macedonica). I hagen vår på sørlandet sjølsår den seg som et ugrass og dukker opp overalt. Følgelig er det ganske logisk å tenke seg at frøene ihvertfall ikke tar skade av å ligge i jorda over vinteren. Men om den trenger en hel vinter for å spire, det vet jeg ikke…
Så: Hvilke staudefrø er det da som trenger å komme i jorda før, eller mens, det er kaldt og vinterlig? – Her er ei liste jeg har hentet fra ei amerikansk nettside:
Aconitum (Hjelm)
Alchemilla (Marikåpe)
Alstroemeria
Asclepias
Astrantia (Stjerneskjerm)
Baptisia (Fargeskolm)
Buddleja
Caltha (Bekkebloms)
Caryopteris (Bluebeard)
Chelone
Cimicifuga (Ormedrue)
Clematis
2009-07-28 Hagen på Møll (52)
Delphinium (Ridderspore)
Dodecatheon (Gudeblom)
Eremurus (Steppelys)
Filipendula (Mjødurt)
Fuchsia
Gentiana
Geranium
Goniolimon
Helianthemum
Helianthus (Flerårig solsikke)
Heliopsis (Soløye)
Helleborus (Julerose)
Heuchera (Alunrot)
Hibiscus
Hypericum (Perikum)
Iberis (Snøsløyfe)
Incarvillea
Kirengeshoma (Månestråle)
Knautia (Rødknapp)
Lathyrus (Breiskolm)
Lavandula (Lavendel)
Leontopodium (Edelweiss)
Macleaya (Fjærvalmue)
Mazus
Mertensia (Hestetunge)
Myrrhis odorata (Spansk kjørvel)
Nepeta (Kattemynte)
Oenothera (Kjempenattlys)
Penstemon
Persicaria (Ormerot)
Phlox
Physalis (Kinesiske lykter)
Platycodon (Flatklokke)
Primula (alle typer)
Pulsatilla (Kubjelle)
Ranunculus (Soleie)
Ratibida (Mexikansk hatt)

2009-07-04 Resized (27)
Rudbeckia (Gul solhatt)
Sanguinaria (Kanadablodurt)
Sanguisorba (Blodtopp)
Saponaria (Såpeurt)
Saxifraga (Sildre)
Scabiosa
Sedum
Sempervivum (Takløk)
Sidalcea (Tvikattost)
Thalictrum (Frøstjerne)
Tiarella (Skumblomst)
Tricyrtis (Skyggelilje)
Trollius (Ballblom)
Veronica
Viola (Fiol)
Jeg har ikke sådd alle disse, og vil gjerne ha tilbakemeldinger på lista hvis det er noe som ikke stemmer eller som likegodt kan gjøres annerledes.
Men jeg har sådd noen av dem før – og jeg har et par av dem i drivhuset nå. Jeg sådde Echinacea purpurea, purpursolhatt (tre ulike sorter) i september – og noen få av frøene spirte nesten med det samme, – og jeg sådde et Eryngium og Liatris for ei ukes tid siden. Noen frøpakker er også på vei i posten og skal sås med det samme de kommer, så håper jeg det blir nok vinter på dem til at de spirer for meg til våren.
Knut Olav

søndag 18. januar 2015

Bloggrevisjon

Av og til må man gjøre noen forandringer. Nå har jeg bestemt meg for å “flette” bloggene mine sammen igjen, i stedet for å ha separate blogger for hvert år…
I første omgang stenger jeg bloggen for 2011 og 2012, men jeg har importert blogginnleggene hit, så de er fortsatt tilgjengelige.

Når det gjelder hageårene 2013 og 2014 satser jeg på å få fylt opp litt etterhvert…

Videre blogging blir på denne bloggen, og bare her! Så vil det jo vise seg hvordan det går med intensjonene mine om å gjenoppta bloggingen.

2015-01-18 Høllesli (6)

Grønnkål tåler godt vintertemperaturer, men denne er ikke større enn at den får få beholde bladene på. – Men litt stell blir det kanskje litt bedre størrelse på den utover våren.

2015-01-18 Høllesli (9)

Oktoberbergknapp. Vi kom med oss noen stengler fra hagen på sørlandet da vi var der i høst, og stakk dem rett ned i jorda her (og der). Nå har de aller fleste stenglene dannet fine små rosetter som skal danne neste års vekst. – Enklere formering av en plante enn dette finnes ikke!
Stenglene vi hadde klippet av og stappet i jorda sto til og med og blomstret som bare det.

Knut Olav