søndag 28. mai 2017

Wisteria–blåregn

2017-05-25 Møll, hagen (18)

Det er ikke så ofte jeg tar bilder rett opp i lufta, men når blåregnen står full av knopper på pergolaen på hushjørnet, blir ofte både blikket og kameralinsa retta oppover!
Det var et par uker siden sist vi hadde vært i huset og hagen, og da vi kom nedover onsdagen før Kristi Himmelfartsdag, var det både knopper og blomster på blåregnen!

Så kameraet kom fram, og da jeg kikket rundt hushjørnet så jeg blomstene:

2017-05-25 Møll, hagen (4)

Det er like overraskende overdådig hver gang: Det bare flommer blålilla blomster nedover husveggen!

2017-05-25 Møll, hagen (11)

Og de dufter! Jeg skal ikke prøve å beskrive duften, men den er nydelig!

2017-05-25 Møll, hagen (13)

Jeg får en del spørsmål om beskjæring og stell. Sannheten er at blåregnen stort sett steller seg selv! De første åra vokste den flere meter hver sommer, og frøs tilbake kanskje cirka halvparten hver vinter, så jeg fjernet det som var dødt og lot resten være. De senere åra har ikke veksten vært like voldsom, mest sannsynlig fordi planten har blitt stor og skal vokse mange steder.
Den har heller ikke fryst like mye tilbake.
Men jeg har ikke hatt noe beskjæringsplan, så jeg fjerner noen greiner når jeg synes det blir for mye av den!

2017-05-26 Møll, hagen (7)

Greinene inntil husveggen blomstrer mange dager før resten av planten, så det er tydelig at det er lunere og varmere der! – Men det er fint, så kan vi nyte blomstringen over lengre tid!

Kjøp gjerne en litt stor plante! Planten på bildene har stått i hagen i snart 20 år, og var to meter høy og i blomst da jeg kjøpte den. Den kostet en del da, men ikke avskrekkende mye. – Jeg hadde gjerne gitt et par tusen for en tilsvarende plante i dag!
Det går an å kjøpe en mindre plante, men da kan det lett ta noen år før det blir noe særlig blomstring. – Det tok ti år før min lille (hvite) begynte å blomstre. (I tillegg til blå og hvite kan man også få sorter med rosa blomster).

Så skal det også gå an å ta stiklinger nå på forsommeren! Eller man kan legge en grein ned i jorda i håp om å få røtter på den. - Jeg har ikke prøvd det, men planlegger å gjøre et forsøk nå i sommer. – Hvis jeg får gjort det, og lykkes, kommer du til å kunne få lese om det her, mest sannsynlig på ettersommeren. – Men noen stor produksjon blir det neppe, så jeg tar ikke opp bestillinger! :-)

2017-05-25 Møll, hagen (21)

Blåregn er ikke blant de mest hardføre plantene. Jeg har sett antydet H2-H3, men har du en solrik, lun plass, og lyst, så prøv – sjøl om du skulle være i H4. (Kjenner du ikke hardførhetssonene, så google og finn ut – eller klikk på lenken her).

Bildene (og ganske mange til) ble tatt i hagen vår i Kristi Himmelfarts-helga. – De neste par ukene blir det blomstring utover i pergolaen. Og i august pleier det å komme en “bonusblomstring”, ikke like overdådig, men like kjærkommen!

ko

Kjempeverbena

Kjempeverbena (Verbena bonariensis) er en plante jeg har skrevet om før, og som jeg sikkert kommer til å skrive om igjen. Den er lett å få til, men vanskelig å fotografere! Det vil si: Den er lett å fotografere de første ukene, det er når den blir “voksen” det blir vanskelig!

2017-03-15 Drivhus og hage (1)

Jeg sådde en del forskjellige frø i drivhuset i slutten av februar, og i andre halvdel av mars hadde det begynt å skje litt. Kjempeverbenaen skal gjerne ha noen uker med kjølig vær og litt vekslende temperaturer for å spire godt, men for å være på den sikre siden sådde jeg hele posen med frø.
Det hadde jeg ikke trengt å gjøre!

I slutten av april var det fullt opp av små verbenaplanter i alle de 28 pottene på brettet jeg hadde sådd, så jeg måtte bare brette opp ermene og begynne å prikle. Da jeg hadde priklet 3 (av 28 potter) telte jeg opp 112 planter, og noen dager senere begynte det å bli fullt på drivhusgolvet!

2017-05-03 Høllesli - hage og drivhus (49)

Heldigvis fikk jeg gitt vekk en del potter (upriklede) til venner og kollegaer, og så har vi jo to hager, så jeg tok med meg en del til sørlandet!

2017-05-27 Møll, hagen (7)

Det er bare tre uker mellom de to bildene over her! Kjempeverbenaplantene har stått i god, næringsrik jord, og er klar til å plantes ut! – Og siden det egentlig var ganske fullt i hagen allerede, havnet de fleste i et stort bed i kjøkkenhagen.
Det er veldig gøy å bare kunne plante ut mengder av planter – uten at det har kostet mer enn noen kroner til frø og jord, samt et par timers arbeid med prikling! Og det er kjekt å kunne gi vekk til andre hageentusiaster! – Så bør man kanskje trekke følgende lærdom: Det er ikke nødvendig å så hele frøpakken (når det står 1.000 frø på den)! Det går helst godt, det er som oftest noen som spirer!

2017 blir visst kjempeverbenaåret hos oss, både i fjordhagen og i sørlandshagen. Jeg kommer tilbake med bilder utover sommeren og høsten. På sørlandet plantet jeg 85 planter nå i helga, her ved fjorden har jeg kommet litt ut av tellinga, det er noe av det samme, men jeg har fortsatt (minst) like mange ferdig priklede planter som står og venter på en plass i hagen. – Jeg har litt å gjøre i dagene som kommer.

Foreløpig ser det ikke ut til at verken rådyr eller snegler synes særlig om kjempeverbenaen.
Og det er fint, for det gjør jeg! Og sommerfuglene! – Og kanskje får jeg denne sommeren nok til å “ofre” en og annen kjempeverbena til en bukett å ta inn, sjøl om jeg liker dem aller best ute, i hagen, der de blomstrer, og blomstrer og blomstrer, helt til frosten tar dem!

Og slik så den ut i et blogginnlegg jeg skrev for snart sju år siden:

2010-10-10 Kjempeverbena (3)[2]

Klikker du på bildet kommer du til det gamle blogginnlegget. – Da hadde jeg plantet dem i en rekke langs veggen, nå har jeg plantet dem i små og store felt i hagen!
Så lurer kanskje noen på om det går an å ha i ei krukke på terrassen?
Sjølsagt, det blir kjempeflott! – Og har du en plass å sette krukka inn, kjølig men frostfritt, kan du være heldig å få planten opp igjen neste sommer!

- Men knekker de ikke i vinden da, når de blir halvannen meter høye?
Jeg har aldri opplevd at det har vært noe problem, men jeg har sett at de har “skåret opp” bladverket på planter de har stått ved siden av, for den firkantede stengelen har ganske skarpe kanter!

Det hender de selger kjempeverbena på hagesentre med godt utvalg. – Kjøp noen stykker og prøv! Det er i seineste laget å så nå, men hageinteresse handler også mye om inspirasjon og planlegging – plant – ta frø (det er ganske så enkelt utpå høsten) og så i februar!

Lykke til!
Knut O

onsdag 3. mai 2017

Rådyr og hage

Den ene hagen vår ligger ved fjorden, men lite naboer – og det er kanskje ikke så rart at vi stadig har besøk av ville dyr. – De fleste lar hagen være i fred, men rådyra “våre” vet å forsyne seg når det er noe som frister…
Vi oppdaget at rådyra har et fast “trekk” midt gjennom hagen vår, så når jeg prater med andre hageentusiaster, pleier jeg å si at de bare kan komme innom hos oss hvis de vil se hvilke planter rådyra lar stå igjen!

2017-05-03 Høllesli - hage og drivhus (25)

Og det får noen konsekvenser at rådyra rusler rundt på nattestid! Det lille vi har i kjøkkenhage har blitt plassert i bur! Her er et nyplantet aspargesstykke – og jeg har ikke tenkt å dele aspargesen min med rådyra!

2017-05-03 Høllesli - hage og drivhus (38)

Slik ser det ut når rådyra har funnet noe de liker, dette er en Hyasinthus (mulig hispanicus), som rådyra liker veldig godt! – Ja, de har tidligere forsynt seg med vanlige svibler som sto i potte på trappa – så her er det bare å beregne svinn!
Tulipaner liker de også godt, og kommer gjerne og forsyner seg i flere omganger! Jeg har satt et par hundre løk, men det ser ut som jeg får seks tulipaner i år!

2017-05-03 Høllesli - hage og drivhus (58)

Her står tulipanen nesten inni ei tue med revebjeller, men det har ikke hindret rådyra. – Heller ikke hvitløk hjelper! Jeg har fått flere råd om å plante hvitløk for å hindre at rådyra forsyner seg – det hjelper ikke det minste! – Men hvitløken får altså stå i fred – om bare rådyra hadde spist den hadde det kanskje blitt enda bedre smak på dem!

Andre ting de mumser i seg? – Ja, mine fine små vårerteblomster (Lathyrus vernus) ser slik ut, en meter fra husveggen:

2017-05-03 Høllesli - hage og drivhus (63)

Jeg kunne prøvd med blodmel og slakteavfall, men man kommer til et punkt der man innser at det er bedre å jobbe med naturen enn mot. – Så jeg planter mer av det rådyra lar stå, og heldigvis for meg: juleroser, primula, narcisser og mye annet får stå i fred! Peoner, løytnantshjerter, dagliljer, iris, liljer og mye mer står urørt!

2017-05-03 Høllesli - hage og drivhus (53)

Når både primula og narcisser trives i jorda her, er det jo bare å la dem spre seg og bli mange!

2017-05-03 Høllesli - hage og drivhus (74)

Jeg driver og sår og planter ut juleroser også, rundt hundre for to år siden, og cirka 50 i fjor, og det er gøy å se hvordan farge og blomsterform varierer! – Gi meg fem-seks år til, så skal det bugne med juleroser her rundt påsketider!

Jeg krysser bare fingrene for at rådyra er konservative og holder seg til å spise de samme plantene og ikke setter i gang med å prøve seg på nye – så får jeg heller tåle at jeg må ha kjøkkenhage og tulipaner i bur eller potter!

2017-05-03 Høllesli - hage og drivhus (78)

Jeg nyter våren – og i drivhuset begynner jeg, tradisjonen tro, å få det trangt! – Det skal jeg skrive mer om en dag om ikke så lenge!

Nyt våren!
Knut Olav

lørdag 1. april 2017

Ting (som) tar tid…

Noen hageprosjekter tar tid! Vi som er glad i hagearbeid har ofte prosjekter som strekker seg over år, men av og til tar vi også fatt på oppgaver som kan strekke seg over generasjoner.

2017-04-01 Høllesli (5)

I oktober høstet jeg et par bøtter med valnøtter. De fleste vasket og skrubbet jeg før jeg la dem til tørk, men noen lot jeg ligge i ei skål utenfor huset. På ettervinteren flyttet jeg dem inn i drivhuset, og nå, den siste uka i mars, har de begynt å spire.
Det er sikkert flere måter å gjøre det på, og slett ikke sikkert at jeg gjør det på den beste måten, men jeg pleier å la nøttene ligge i fuktig sand/jord, uten å være dekket, slik at jeg ser når de begynner å sprekke opp og den lille, hvite rota begynner å vise seg.

2017-04-01 Høllesli (39)

Når rota viser seg fyller jeg opp en melkekartong med jord, og plasserer nøtta å toppen, vanner og venter. De første dagene vokser rota seg nedover i jorda, men om ikke lenge begynner det lille treet å vise seg – og det vokser ganske fort!

2017-04-01 Høllesli (51)

I dag ble det fem nøtter som havnet i hver sin kartong, men det ser ut som det vil bli flere i dagene som kommer! – Så gjelder det bare å finne et sted de kan plantes ut og få vokse opp – og så vente en 20-25 år på neste “generasjon” med nøtter!

Det er snart 20 år siden jeg plantet det første treet, og det var en god følelse for et par år siden, da ungene begynte å bruke det som klatretre! Vi har hatt gode, økologiske valnøtter å spise i vinter, og de siste åra har jeg sådd og plantet ut flere valnøttrær på eiendommen vår. Det største (av de jeg har sådd) nærmer seg vel fire-fem meter, men en god del er fortsatt under meteren (de er fra de siste par åra).
Jeg har sendt både nøtter og planter til andre deler av landet – og håper de vokser og trives der de havner. For det ER kjekt å dyrke sine egne valnøtter, det tar bare “litt” tid!

Ko

lørdag 25. mars 2017

Velkomne vårtegn

Jeg tok meg en liten runde i hagen i dag (og litt utenfor), for å se etter vårtegn – og det fant jeg!
Nå har våren kommet så langt at det er vårtegn “over alt”! De første krokusene og snøklokkene er i ferd med å blomstre av, og primula, juleroser, lungeurt og flere andre er i full gang med blomstringa si! Tysbasten er som en rosa sky, og det er like før forsythiaen åpner sine gule knopper! – Nå er det bare å komme seg ut, helst hver dag, for å unngå å gå glipp av noe!

2017-03-25 Høllesli, vårtegn (3)

Denne lille karen, en kuleprimula, tittet fram under noen busker. Om et par uker står blomstene på en lang stilk, men foreløpig ligger de som i et lite rede nede mellom bladene. Hos oss selvsår de seg og dukker opp “over alt”, noe som er veldig hyggelig! De fleste er i nyanser av lilla, me noen få hvite er det også innimellom.

2017-03-25 Høllesli, vårtegn (6)

Heldigvis har vi krokus både på solrike og skyggefulle steder, så når noen har blomstret seg nesten ferdig, tar andre over. – Jeg vet ikke om denne har noe sortsnavn, og fargen er verken hvit eller lilla, men et eller annet midt i mellom – eller kanskje “både og”! Det er ikke så farlig, søt er den uansett!

2017-03-25 Høllesli, vårtegn (10)

Disse frøene skal få prøve å klare seg sjøl! Vi har ei lita skråning langs en bekk, utenfor hagen, men jeg har et (stort) lite håp om at noen av frøene skal klare seg, vokse og etterhvert blomstre. Tre år skal det visst ta, så jeg kommer til å begynne å se etter blomstene i 2020!

2017-03-25 Høllesli, vårtegn (35)

Om et par dager blomstrer de første irisene, de er utrolig flotte, så jeg kommer nok til å vise bilder av dem senere!

2017-03-25 Høllesli, vårtegn (47)

Tysbastene ser nesten “lodne” ut, fulle av rosa blomster! De trives tydeligvis godt i jorda her, for de sprer seg og småbusker dukker opp både her og der. I fjor tok vi opp en del og gav bort, men vi har visst nok igjen! De begynte å blomstre for flere uker siden, men da var det bare noen få, spredte blomster. Nå er det nesten i meste laget!

Til slutt i dag tar jeg med et bilde jeg tok utenfor hagen, men det er så fint et vårtegn at jeg tar det med likevel. – Nyt våren alle sammen!

2017-03-25 Høllesli, vårtegn (20)

Hestehov, leirfivel, små soler fra svart jord.
KO

søndag 19. mars 2017

Vinterbleke agapanthus

Det er ikke bare vi mennesker som kan bli en tanke vinterbleke når det er lenge siden vi har kjent sola og varmen på kroppen! – Vi har ganske mange store potter med agapanthus, og i et ganske vanlig hus fra 1980 er det vanskelig å finne god overvintringsplass til dem!
Da jeg bodde i et 100 år gammelt hus med metertykke steinvegger, og en kjeller med som var kjølig både sommer og vinter hadde de det mye bedre, da sto agapanthusene bare og ventet på våren, og det var lite som skjedde.
Slik ser plantene ut etter en vinter i kjelleren vår nå:

2017-03-18 Drivhuset (3)

Altfor bleke, men ellers fine skudd, og denne  planten var ikke den verste!

2017-03-18 Drivhuset (7)

Dette er ikke bra! – Altfor lange, bleke skudd, jeg får nesten dårlig samvittighet!
– Ideelt sett skulle plantene sett ut som planten fremst i neste bilde, og slett ikke som de bak!

2017-03-18 Drivhuset (10)

Men, etter tre-fire måneder i kjelleren, litt for varmt, uten noe særlig lys, flyttet jeg plantene ut i drivhuset nå i helga. – Bare for å våkne opp til snø på plenen neste dag! Nåvel, bittelitt varme i drivhuset gjør at vi holder plussgradene inne uansett, og forhåpentligvis vil plantene komme seg igjen når de får sol og lys, for målet er jo friskt, grønt bladverk – og mengder med nydelige, blå agapanthusblomster utover ettersommeren!

Hvis du klikker på denne lenka kan du se noen glimt fra blomstring tidligere år!

Det er litt jobb med agapanthusene, men hvis du har et godt overvintringssted, kjølig men frostfritt, så er det så absolutt verdt det! Jeg gleder meg allerede til sommerens blomstring!
(Og så har jeg bestemt meg for å gjøre en innsats for bedre overvintring neste vinter!)

Knut O.

torsdag 16. mars 2017

Tomater

Jeg har prøvd mange ulike tomatsorter de siste årene, og hvert eneste år blir det altfor mange tomatplanter! Jeg står der med pluss minus ti ulike tomatsorter, tenker at jeg bare skal så noen få frø av hver sort – men så hiver jeg i litt ekstra frø “for sikkerhets skyld”, og noen uker senere står jeg der og prikler ut 200 flotte småplanter, som er “altfor fine” til å kasseres…
Og det går jo greit et par uker, men så skal de pottes om, og jeg innser at jeg har gjort samme “bommert” som i fjor! Jeg kan ikke bruke mer enn 30-40 sjøl, så da blir det litt overskudd!

2016-08-29 Høllesli C Drivhus (20)

Det er dette som er målet: å kunne gå ut i drivhuset og hente inn mengder av deilige, solmodne tomater! Dette bildet er fra august i fjor, og viser flere av de ulike sortene vi dyrket.

På bildet ser du blant annet sortene ‘Moneymaker’, ‘Yellow Pear’, ‘Ukrainan Purple’ og ‘Artisan Green Tiger’.

Fornyet tillit i år får:
1. ‘Moneymaker’ – som nok er den “vanlige” røde tomaten vi har fått aller best resultat på.
2. ‘San Marzano’ – som er veldig flott til matlaging (vi lager mye pizzasaus!)
3. ‘Yellow Pear’ – er en liten gul, pæreformet tomat som er deilig å gå å spise av!
4. ‘Ukranian Purple’ – er en lilla plommetomat med flott utseende og god smak.
5. ‘Cherry Roma’ – fordi vi ville ha noen flere små, røde tomater.
Jeg har visst frø av ‘Artisan Green Tiger’ liggende, men de får ligge over til neste år!

To nykommere får prøve seg i år, det er to ukrainske sorter som heter:
6. ‘Knopka’ – blir 50-60 cm høy, med plommeformede, røde, syrlige tomater på cirka 30 gram.
7. ‘Lyana’ – svært tidlig sort, opplysninger om høyden varierer fra 35-90 cm, og størrelsen på tomatene skal være omkring 80-90 gram, røde tomater med god smak og sterk mot sykdom.

Det er bare å prøve seg og høste både tomater og erfaringer! Hvis ‘Knopka’ og ‘Lyana’ lever opp til foreventningene blir de nok med videre, og jeg må nok innse at tanken min om at “tre-fire ulike sorter får være nok” må nok revurderes en gang for alle!

ko