Den er pen – liljebillen – med sitt skinnende oransje skall og svarte bein og antenner, men det er dessverre ikke nok!
Om våren kryper voksne, overvintrende knall røde liljebiller fram fra jorda, og etter å ha paret seg legger hunnen eggene sine, som er avlange og blanke på undersiden av liljebladene.
De oransje larvene kommer ut av eggene etter 7-10 dager og begynner å spise. Hvis de får sjansen vil de etterhvert spise opp alle bladene på planten de lever på. De dekker seg i sne egne, mørke ekskrementer, som skjuler dem, og bladene blir fulle av mørkt, ekkelt kliss på undersiden.
Larvene bruker to til tre uker på å spise opp alle bladene på planten, deretter blomsterknoppene – og så lar de seg falle til jorda for å forpuppe seg. – Så tar det ytterligere to til tre uker før larvene “klekkes” – og en ny generasjon med skinnende oransjerøde liljebiller er klar til å fortsette syklusen. – Paring og egglegging foregår hele sommeren, og om høsten finner billene et sted å overvintre på bakken, – det trenger ikke være i nærheten av liljene.
I vinter har det vært mellom 15 og 20 kuldegrader i hagen vår, men det ser ikke ut til at liljene har hatt noen problemer med det! Jeg har ikke sett mange, men noen har jeg funnet!
Liljebillen har opprinnelig tilhold i Asia og på det Europeiske fastlandet, men for noen år siden oppdaget vi dem også her i Norge. Enkelte mener at økende gjennomsnittstemperatur har bidratt til at billen har utvidet leveområdet sitt.
Det første året vi så dem i hagen vår, skjønte vi ikke helt hva som skjedde, og nesten samtlige liljer ble strippet for blader – og dermed ble det lite opplagsnæring til løken – og neste års blomstring uteble nærmest! Så, det var bare å begynne å plukke biller! – Våren etter hadde jeg et par runder i hagen hver dag, og plukket billene i en kopp – som jeg tok med inn og helte kokende vann over… Nå knuser jeg billene mellom fingrene eller med en stein. – Jeg trenger heller ikke sjekke to ganger om dagen, for det virker som om det har “normalisert seg” når det gjelder antall biller.
Ofte finner man dem to og to, i ferd med paringen, – og da er det jo veldig greit å få “knerta” dem, vel vitende om at man forhindrer egglegging og et kull med nye biller i samme slengen!
Får jeg øye på eggene gjør jeg kort prosess med dem også!
De er jo pene å se på, liljebillene, – det skal de ha – det er dessverre ikke god nok grunn til å la dem strippe liljene våre for blader og blomster! Beklager!
Knut Olav
Hei.
SvarSlettHyggelig å lese et informativt blogginlegg om en av hagens mange fiender. Jeg oppdaget for litt siden en engelsk nettbutikk som har spesialisert seg på liljer. Kjøpte en god del planter fra dem. Fra før har jeg hatt mange liljer i hagen, men opplevde som deg plutselig at blader og blomster ble spist opp til roten. Jeg har liljene på hytta, så det er desverre ikke mulig å kverke disse manuelt på daglig basis. Jeg leste et sted at maurkverk i pulverform med fordel kan strøs på jorden rundt liljene. Kanskje det vil bli redningen for meg ;-)
Ha en fin dag.
Flott med så grundige opplysninger :) Jeg brukte maurkverk i fjor sommer med godt resultat. Jeg drysser pulveret på bakken rundt liljene, rister godt i planten (de synes godt mot det hvite selv om de blir liggende på ryggen), kniper de billene jeg ser og lar pulveret ta seg av resten. Bare pass på å gjenta behandlingen etter regn.
SvarSlettInformativt og godt innlegg. Syns også de påfallende ofte blir "caught in the act"... Syns for øvrig det var flere for tre-fire år siden enn nå; håper "knusingen" er grunnen til dette; forebyggende arbeid. :)
SvarSlett