Endelig blomstrer den “sarte” lille hundetannen under ligusterhekken, vel, om den er så sart, det vet jeg ikke – men søt – dét er den!
Bladene er nydelige, knoppene er nydelige – og blomstene så nydelige så nydelige. – Disse dagene i mai som hundetannen blomstrer og gjør seg ferdig med innsatsen sin for i år!
De foregående bildene har vært nærbilder, men her har jeg tatt bilde av en hel tue med hundetann. – Jeg har ikke prøvd å dele den, men kanskje kunne jeg gjort det – hvis det er noen som vet hva som er lurest å gjøre – så legg igjen en kommentar!
Å ja, til sist: Noen stusser kanskje over navnet hundetann. – Det kommer av utseendet på rota eller knollen…
Knut Olav
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar