Frøsådde georginer

26. april sådde jeg noen poser med georginefrø, og omtrent samtlige frø spirte. Jeg priklet ut og plantet om, og til slutt endte jeg opp med å plante drøyt 100 av dem ut i kjøkkenhagen – og resten solgte jeg. Her kan du lese om starten om det skulle være av interesse.

De fleste av dem hadde grønne blader, men cirka en tredjedel har “rødt” bladverk. Enkelte lesere kjenner kanskje georginen ‘Bishop of Llandaff’, og disse heter ‘Bishop’s children’. På frøposen ser det ut som om det skal bli ulike nyanser på blomstene, men siden bare en av dem har begynt å blomstre – så blir det spennende å se de kommende dagene!

Og her er det tredje bedet, her havnet de største plantene – og her er også blomstringen godt i gang. – De blir jo ikke så enormt store og kraftige det første året – men jeg må si jeg er overrasket over hvor godt mange av plantene har vokst! Enkelte nærmer seg meteren – og det er tross alt bare 3 måneder og 4 dager siden jeg sådde dem!
Planen var å ta vare på de beste, og plante dem ut igjen neste vår, for å ha en del planter til rett og slett bare å ta inn blomster fra!







Dette er bare starten! – De fleste plantene har ikke begynt å blomstre ennå – men jeg er allerede veldig godt fornøyd med resultatet! Foreløpig er det ingen blomster som er kjempestore – og det synes jeg er helt greit. Det er lettere å bruke georginene i buketter hvis de har en litt mer moderat størrelse. – Og jeg synes det begynner å bli fin variasjon i fargene. De første som kom var gule og hvite – men heldigvis kom det flere andre farger etterhvert!
Veldig fin måte å få masse flotte blomster – rimelig! – Georgineknollene mine, som jeg har overvintret fra i fjor har ennå ikke begynt å blomstre – så disse “småtassene” er jammen kjappe! Fra frø til nydelige blomster på under hundre dager – det imponerer ihvertfall meg!
Frøene har jeg kjøpt hos svenske Impecta og engelske Thompson & Morgan.
Knut Olav

Rosa ‘Flammentanz’

Rosa ‘Flammentanz’ er ei fantastisk rose som blomstrer overdådig i overgangen mellom juni og juli. I år var den i gang med blomstringen (om enn fortsatt sparsomt), da vi kom ned til sommerferien 21. juni – og en måned senere, 21. juli var det fortsatt mange pene blomster!
Men. Etter en måned med masse flotte blomster var det også ganske mange roser som ikke var så pene lenger:

Ikke like pent 21. juli nei! Haugevis av rosekronblader hadde allerede drysset av, og når de tørker på terrassen blir de ganske vanskelige å få vekk…
– Men i toppen av rosa var det fremdeles pene roser!

Så hva gjør man?

Vel, jeg vet ikke hva andre ville gjort, men vi gjør som vi gjør hvert år: Sier takk for nå – og finner fram hansker og rosesakser! De første årene jeg hadde ansvar for disse rosene klippet jeg bare tilbake de blomstrende skuddene bittelitt, – med det resultat at plantene ble aldeles for store og voldsomme. – Så etterhvert har jeg gått hardere og hardere til verks. Og med gode resultater! Jeg klipper samtlige blomstrende skudd helt tilbake til hovedstammene, – og ikke lenge etter kommer det nye skudd både her og der!
Joda, jeg innrømmer at akkurat nå ser rosene skrekkelig skamklipte ut, men jeg vet også at utpå høsten så vil de nye skuddene allerede gi meg en god del nye roser, dog langtfra så mange som sommerblomstringen. – Utover høsten beundrer vi imidlertid hver enkelt rose mye mer enn om sommeren – når det bare er et hav av dem! – OG, jeg får samme fine blomstringa neste sommer som jeg har hatt i år!
Men nok prat – her kommer et par bilder av hvordan rosene ser ut 30. juli. – En måned etter at jeg tok det første bildet:


I tillegg til å klippe rosene tilbake, løsnet jeg dem også fra veggen i år, for jeg har malt hele huset – men ville vente med sydveggen til rosene var avblomstret. – To strøk med ny maling – og så prøve å “flette” rosegreiene på plass igjen. – Dermed ble det til at jeg også tok vekk noen hovedgreiner, for å få okei form på plantene, og for at de ikke skulle stikke for mye ut fra veggen. – Jeg kortet dem også inn litt i toppen, for de har vært litt vel høye…
Så tenker kanskje noen at det blir litt trist når rosebuskene blir klipt så hardt tilbake. – Slett ikke! Etter en måned med et rødt “blomsterhav” på begge sidene av trappa er det rett og slett en lettelse å få rensket opp! – Og så kommer det jo nye ting å feste blikket på! – Hos oss blomstrer agapanthusene nå, – og dermed dras blikket til dem – og man glemmer helt bort at rosene står “skamklipte” oppover veggene!

Du ser ‘Flammentanz'en i bakgrunnen, men med agapanthus, hibiscus og canna i bedet har vi det i grunnen helt fint! – Så, takk for nå til klatrerosene, – så ser vi fram til spredt blomstring utover høsten (faktisk helt fram til jul hvis det ikke blir langvarig frost) – og ny “flammedans” neste sommer!
Knut Olav

Bloggtørke

Jeg vet jeg har noen trofaste lesere, og jeg vil benytte anledningen til å beklage at det har blitt lite blogging på meg i sommer. – Det har noen grunner.

I slutten av september i fjor ble jeg pappa til lille Karen, som blir 10 måneder den 29. juli. Ei herlig, deilig lita jente som nettopp har fått sin første tann, som jobber og beveger seg hele tida, og som så absolutt vet hvordan hun vil ha det!
I tillegg har jeg malt hus i sommer! Det trengtes – og det tok lang tid. – Huset er stort og høyt – og vi bestemte oss rett og slett for å male hele huset (to strøk!)

Det vil si: Vi bestemte oss for at jeg skulle male hele huset – og min kjære passe minsten. Fair enough, ettersom jeg har vært heime i permisjon i hele vinter…

Heldigvis fikk jeg leid lift noen dager! Det ser kanskje ikke så høyt ut på bildet – men det ER høyt når man skal nå toppen!

Men det er jo ganske motiverende å holde på også da, for resultatet blir jo bra!

Det har imidlertid resultert i at det har blitt minimalt med hagearbeid i sommer… – I grunnen bare det aller mest nødvendige (og snaut nok det). Når jeg har hatt fri fra malinga har jeg i grunnen hatt mer lyst til å være sammen med mine to kjære enn å gå ut og luke!

Meeeen, nå er jeg (ikke helt, men nesten) ferdig med å male! (Har bare litt igjen på andrestrøket på vestveggen – siste bildet her). Så nå blir det kanskje noen fotorunder i hagen – og litt blogging.

Knut Olav

Midtsommerstemning

Her kommer noen bilder som viser stemningen i hagen slik den er akkurat nå i overgangen juni/juli.

Kongelys (Verbascum) ‘Copper Rose’.

Sibiriris (Iris sibirica) ‘Butter and sugar’.

Kjøkkenhagen inneholder fremdeles en del stauder, sjøl om jeg har fått vekk en god del!

Dette bildet kunne vært ganske idyllisk, hadde det ikke vært for husveggen som har blitt skrapt, men ennå ikke grunnet og malt! Jeg er godt i gang med nordveggen av huset, den fikk et godt strøk i går, og skal få et strøk til. Vest- og østveggene tror jeg også skal få hvert sitt strøk, men sørveggen må vente helt til ‘Flammentanz’ene som står på hver sin side av trappa er ferdige med å blomstre.

Rosen ‘Aïcha’ er en av mine favoritter. – Det ser ikke ut som om humlene har noe å utsette på den heller!

Kongelys i motlys. – Parti fra det store staudebedet.

Ryllik (Achillea millefolium). Ikke akkurat den sorten som vokser i veikanten, men det er vel bare fargen som er forskjellig. Fant den på et lokalt hagesenter i fjor, og husker jeg rett er dette ‘Terracotta’.

Rakettblomstene (Kniphofia) har klart seg godt denne vinteren også. Heldigvis!

Noen avblomstrede iris, en pagodeblomst – og i bakgrunnen revebjeller.

Det varierer litt fra år til år hvor mye revebjeller det blir. De siste par åra har jeg vært kjapp til å røske opp og hive plantene på komposten før de får frødd seg, så i år er det sånn akkurat passe mange revebjeller i bedene.

Denne revebjella (Digitalis purpurea) synes jeg var litt ekstra fin! (Pagodeblomst i bakgrunnen).

Rosen ‘Flammentanz’ er helt fantastisk nå i månedskiftet juni/juli! Agapanthusene begynner å vise knopper, de gamle peonene er avblomstret – og parasollen er god å ha – særlig midt på dagen.
Dermed var denne bloggposten ferdig, men jeg kommer nok snart tilbake med en ny!
Knut Olav

“Humlens flukt” møter ‘Rhapsody in Blue’.

Rosen heter ‘Rhapsody in Blue’, og denne humla var veldig interessert i rosene. Fram og tilbake, rundt og rundt.
Så jeg begynte å tenke med meg selv hvordan det ville vært å kombinere “Humlens flukt” av Rimskij-Korsakov med “Rhapsody in Blue” av Gershwin. I samme toneart måtte det blitt en ganske morsom komposisjonskombinasjon – tenkte jeg!
(Men, da jeg fant begge verken fram på Youtube og hørte litt på hver av dem, så måtte jeg vel konkludere med at det antakeligvis ikke ville fungere like godt i praksis… Eller, hvem vet hva en håndfull dyktige musikere kunne fått til? Ideen er herved lansert!)
Knut Olav

Årets staude: Baptisia australis – Fargeskolm (andre oppdatering)

I begynnelsen av mai blogget jeg om Baptisia australis, og lovte å komme tilbake med oppdateringer siden. Er du interessert i planten kan du klikke lenken her og lese forrige bloggpost.
Slik ser den ut nå i slutten av juni:

Nydelige knall blå erteblomster, på en staude som blir en busk på mellom en meter og halvannen.

Jeg synes det er en plante som det er vanskelig å ta gode bilder av, men her kommer et som viser litt mer av planten:

I bakgrunnen ei tue med hagerøyrkvein (Calamagrostis acutiflora ‘Karl Foerster’) og et prydkirsebærtre.
Så, liker du blå blomster bør du absolutt holde utkikk etter fargeskolmen! Når det er sagt, så finnes det også en hvit sort. Den kommer jeg til å slå til på hvis jeg kommer over den!
Mer om planten kan du lese hvis du klikker på lenken på toppen av blogginnlegget. Den sender deg videre til tidligere blogginnlegg (og mere til).
Knut Olav

Stadig noen forandringer

Sjøl om vi ikke skulle gjøre noen forandringer i hagen i år, blir det jo gjerne til at man flytter på en busk eller røsker opp noen stauder. Eller man anlegger plutselig et nytt bed…

Da naboen vår i Stavanger byttet ut alle betonghellene på terrassen, og bare skulle kvitte seg med dem, overtok vi dem likegodt. Uten helt å ha noe klart bilde på hva vi skulle bruke dem til og hvor i hagen vi kunne legge dem. – To tonn (eller vel så det) med betongheller!!! Med maksimal last i varebilen på 580 kilo (med sjåfør) sier det seg jo at vi ikke fikk med alle på en tur. Men nok til å begynne på et eller annet!

“Hvorfor ikke legge en del av hellene utenfor drivhuset”, mente min kjære, og som sagt, så gjort. Vekk med grasset, trø jorda til og rake det sånn passe slett – og på med et gammelt linoleumsbelegg, såpass enkelt gjorde vi det. – Så håper vi det holder. Jeg stakk noen hull i belegget så vann kan få renne igjennom, men regner med jeg får lite problemer med ugrass som stikker opp mellom hellene! Fortsatt mangler vi 20 heller til akkurat denne lille “terrassen”, så skal vi nok få det riktig så trivelig her. Mulig en liten levegg kommer opp, og et par kafe-stoler. Vi får se! – Fortsatt ligger litt over halvparten av hellene i kjelleren i Stavanger, så vi får ta med oss noen på hver tur!

Så har jeg gått til “angrep” på sypressen igjen! – Der er det snart ikke greiner igjen!

I fjor fjernet jeg greinene på den nedre tredjedelen av stammene. Det ble forsåvidt ganske fint. Bedre enn jeg hadde fryktet… – Men så oppdaget vi etterhvert, at sjøl om vi følte vi fikk mer lys og luft inn i hagen (sånn visuelt sett), at om vi fjernet ytterligere noen grener, så ville vi faktisk få se himmel i stedet for de laveste greinene.
Det var lettere å ta avgjørelsen om å fortsette å stamme opp, enn da jeg tok de aller første greinene i fjor. – Og resultatet er (litt avhengig av hvor og hvordan man ser på det) ganske vellykka! – Når vi sitter i stua, så ser vi utrolig mye mer himmel, og vi har fått utsikt.
Når vi står i hagen og ser på sypressen, så skal jeg innrømme at den nok var penere i fjor…

Men ikke alle forandringer er like varige. – I østveggen av huset, hvor vi ideelt sett sikkert helst burde hatt kaktuser, fordi det blir så tørt der, har vi i år plantet til med sommerblomster og bestemt oss for å være flinke til å vanne!

Dette bedet er det første man ser når man kommer på besøk, så det er jo kjekt at det ser litt hyggelig ut. Seks lysegule margeritter gjør at det ser ut som sola skinner tilogmed når det er overskya, og etterhvert vil det komme opp en god del fine, lilla kjempeverbena i bedet.

Helt i bakgrunnen av bildet kan man skimte en spade. Der, i enden av pergolaen, fikk jeg hjelp av pappa (med traktor) til å dra opp røttene til to store busker, så tok jeg to mindre busker sjøl med spade og handemakt – og – klippet ned og fjernet to kraftige vivendel (kaprifolium) som aldri helt ble så flotte som jeg hadde sett for meg!
I tillegg klippet vi ned magnoliaen til cirka en meters høyde. Vinteren hadde ødelagt omtrent to tredjedeler av kronen på busken, og det så veldig rart ut når vi sparte igjen det som fortsatt var friskt i hel høyde! – Bortimot med gråten i halsen klippet jeg vekk to store, flotte greiener som har blomstret flott de siste åra, og dermed fikk busken mer harmonisk form, og vi får bare smøre oss med tålmodighet og la busken vokse seg til igjen! Sånn er det å stelle en hage!

Ellers? Tja, det blomstrer overalt, men jeg har verken hatt særlig tid til hagearbeid (utover det jeg har nevnt) eller blogging. Helt øverst til høyre på siste bilde får du nemlig et hint om hva som har stått på programmet de siste dagene…
Har man hage og hus blir man visst aldri helt arbeidsledig!

Nyt sommeren – og alt dens herlige arbeid!
Knut Olav