Slutten av august

Det går mot høst i hagen. De tidligste agapanthusene har for lengst blomstret av – og nye frø er i ferd med å dannes. – Du kan godt la noen av frøkapslene utvikle frø og så dine egne agapanthus, men lar du samtlige blomsterstilker gå i frø – da bruker planten mye energi på å lage frø – og det vil gå ut over neste års blomstring.
Så hvis du ikke har tenkt å drive fram dine egne planter, – så bør du fjerne frøstandene på et tidlig tidspunkt!

Heldigvis er det fortsatt noen av agapantusene som blomstrer – det er fint å ha ulike sorter som kommer til litt forskjellige tider, for de deilig himmelblå blomstene kan vi aldri få for mange av i hagen! – Her, ved trappa, står en agapanthus sammen med hibiscus og canna. – Alt i potter, så er det bare å lempe dem inn i kjelleren når høsten begynner å true med kuldegrader!

I østveggen vår strekker kjempeverbenaene seg mot himmelen. – De høyeste rekker meg nesten til nesen! Jeg holdt på å gi blaffen i hele kjempeverbenaen – for “alle” sa (og skrev) at den må såes under lys inne i februar for å rekke å blomstre i løpet av sommeren.
Men det stemmer heldigvis ikke. – Jeg har sett at kjempeverbena har overlevd vinteren i Stavangerområdet, men i hagen vår på sørlandet har den ikke klart seg. – Men den frør seg! Og hvert år graver jeg opp et par brett (40-80) små frøplanter der jeg finner dem i hagen, gir dem et par uker med TLC (tender loving care) i drivhuset, og planter dem ut igjen. – Da har de strukket seg betraktelig – og får et godt forsprang på de som blir stående igjen i hagen. – Men – for all del – de som står igjen i hagen er også praktfulle i slutten av august og utover i hele september. – Og slik jeg ser det er det slett ikke så dumt å ha noe som står på sitt fineste da heller!
Kan vel også skyte inn at kjempeverbena er nydelig sammen med gule blomster…

Jeg har gang på gang vendt tilbake til mine frøsådde georginer! Her er en av dem! Jeg har fått en mengde ulike farger og former, og har droppet min opprinnelige plan om å ta vare på den peneste halvdelen av plantene! – Jeg skal ta vare på alle!!!

Nok en frøsådd georgine, ‘Bishop’s Children’. – De fleste ble røde, omtrent som den kjente ‘Bishop of Llandaff’, men noen gikk mer mot oransje – og andre mot rosa, som denne. Felles for dem er fargen på bladverket – mørkt og dramatisk!

Hagerørkveinen står med gyldne aks – og en mengde knekte blader som er fulle av rust og sopp. Men det gjør ikke så mye egentlig. – Den har gjort jobben sin, og er fremdeles vakker, sjøl om halvparten av aksene har knekt på grunn av vind og regn. – Med en grønn bakgrunn av elefantgrass ble det et ganske pent motiv.

Og slik ser tua ut – den er omtrent så høy som meg – eller som en gjennomsnittlig norsk mann! Gule solhatter følger med, de flytter seg rundt i hagen som de selv vil.

Jeg nevnte elefantgrasset ovenfor, – det står nesten tre meter høyt, men rekker ikke å få modne aks hos oss. – Vi har imidlertid noen lavere sorter som rekker det – og står med nydelige aks gjennom det meste av vinteren.
Den rosalilla blomsten i bakgrunnen er storhjortetrøst. Den blir et par meter høy, og er fin hvis man vil ha noe som ruver litt!

Et grønt pinnsvin – eller en sammenkrøllet larve? Nei, det er frøstanden på kastanjetreet!

I slutten av august begynner druene å modnes – og i løpet av september kan vi gå og spise modne druer stadig vekk. Vi har to latviske sorter som heter ‘Velze’ og ‘Guna’. Den ene blir rød, den andre grønn, men søte og gode er de begge to. Eller, noe mer syrlige enn druer man kjøper i butikken, men det er likevel noe eget med å spise druer man har dyrket selv! – Druene på dette bildet skal få litt mer farge før de havner i munnen, – men de er slett ikke så verst å spise nå heller!

I år hoppet blåregnen vår over vårblomstringa si (som er den “egentlige” blomstringa). Men som vanlig kom den med knopper og blomster i august. – Ingen ting er som en “ekstrabonus” (sjøl om jeg vel ikke kan kalle det i år – ettersom maiblomstringa som sagt uteble). – Jeg regner med det var den harde vinteren som tok knekken på vårblomstringa. – Vel, vel – både duften og fargene på blomstene er like velkomne nå!


Jeg begynte dagens blogginnlegg med å skryte av de blå agapanthusene. – De er ikke akkurat stygge de hvite heller. – Og man trenger ikke velge! Jeg sier: “Jatakk – begge deler!”
Ha en strålende høst alle sammen – og nyt alt det fantastiske som hagene våre gir oss!
Hilsen Knut Olav