Tilbake i hagen!

Endelig er vi tilbake til hagen for første gang på seks og en halv måned!!!

Og det var godt å være tilbake! – Et raskt oversyn viste at det så overraskende bra ut. Ikke så altfor mye ugrass, alle staudene som hadde visnet ned var tørre og fine (og ikke med masse vått, seigt plantemateriale som er veldig tungvint å få vekk), agapanthusene og georgineknollene i kjelleren hadde overlevd vinteren, og ikke minst: Det blomstret! Juleroser, påskeliljer, scilla, snøstjerne, perleblomster, vårlyng og vårerteknapp. Mulig det er noen til som jeg ikke kommer på i farten… – Krokusene og snøklokkene har nok blomstret og blomstret av mens vi har vært borte – men – om ikke i år, så kanskje neste år!

Påskeliljer! – Den fantastiske blågrønne fargen på bladene, og de klare, gule blomstene – som lyser lang vei. Det er ikke så ofte de har blomstra i påska, og jeg kan slett ikke huske at de har vært i full blomst før palmehelga, men det var de altså i år!

Og julerosene! Sukk!
Jeg synes de røde hybridene er fantastisk flotte sammen med påskeliljene, og heldigvis frør de seg så det stadig blir flere planter! – Under et par av plantene har jeg observert masse, masse små frøplanter, så hvis jeg får tid skal jeg rett og slett redde en del av dem og sette dem i potter i kjøkkenhagen, så de kan få stå der og vokse seg store og fine. – Jeg har aldri hatt problem med å finne plass til ei julerose til i hagen – sjøl om jeg ofte føler at “nå er det jammen fullt!”

Perleblomstene trives også i hagen, og frør seg som bare det. – Frøplantene ligner jo litt på grass før de blomstrer, men nå har jeg etterhvert lært meg hvordan de ser ut, så det er ikke så mange som forsvinner lenger. Under hekkene blir det flere og flere hvert år!

Gullkorg er en koselig plante å ha i hagen, og her ser det ut som om planten omtrent er omringet av påskeliljer. – Jeg nevnte tidligere den blågrønne fargen på påskeliljene – her vises den veldig godt mot de ordentlig grønne bladene til gullkorgen!

Jeg er veldig glad i dagliljer. Aller mest i de gode gamle gule og mursteinsrøde, som ofte står i flere tiår der det en gang var en hage, men hvor det av en eller annen grunn ikke er det lenger. – Og de er tidlig i gang om våren! – 15-20 centimeter, men nattefrosten ser ikke ut til å bite noe særlig. Heldigvis!

Jeg har en del å rekke over! Første prioritet i år et kjøkkenhagen og den indre delen av hagen. Alt som ligger utenfor hekken blir nok litt nedprioritert i år. – Men vi får se hva vi rekker! Det kan være det blir ei råd med det i år også!

 

Jeg avslutter dette blogginnlegget med en peonknopp. Jeg fikk en frøplante av en trepeon av en god nabo for flere år siden, og i fjor blomstret den for første gang. Med én knopp. – Det er én knopp i år også, på den andre hovedstammen. – Så nå er det bare å glede seg til den deilige hvite blomsten, med dyp lilla i sentrum. Omtrent som en vaniljeis med striper av bjørnebær…
Mmmm, den som har en hage har mye å glede seg til (og over!).

Nyt!
Knut Olav