…og sjøl med ei aktiv lita jente på snart to år, klarte vi å få tid til å få hagen sånn nogenlunde presentabel! :)
Vi har blitt veldig fornøyde med alle forandringene vi har gjort, særlig det vi gjorde med å klippe ligusterhekkene i forgrunnen av bildet ned til cirka 50 cm – og å dele staudebedet som lå foran flaggstanga – og så i plen der! Det har åpna hagen opp, og gjør at vi sitter og kikker rett fram mot georginebedene i kjøkkenhagen. – Så, nå får vi kikke på noen av de frøsådde georginene fra i fjor:
Blomstringen er godt i gang, men dessverre rakk vi ikke å få med oss eksplosjonen av farger vi ventet på – den kommer nok i ukene som ligger foran nå! Men plantene har vokst imponerende flott, og jeg vil bare (nok ei gang) anbefale å så sine egne georginer! Det ble fine planter allerede i fjor – men i år er de jo flere ganger større og kraftigere. Det er en billig og lettvinn måte å få mange fine planter på – og så kan man jo bare hive de man ikke synes om (hvis man klarer det…)!
Men det var ikke bare fryd i hagen siste uka før vi reiste, vi hadde nemlig en trist avslutning på tomatplantene, de så nemlig slik ut:
Forklaringen kommer her: Biokompost! – Og nå håper jeg ingen misforstår meg og tror jeg har noe imot biokompost – det har jeg slett ikke. Snarere tvert imot! Men jeg lærte ei lita lekse som jeg gjerne kan dele slik at andre slipper å gjøre samme tabben som jeg gjorde.
Den lokale søppelfyllinga vår, Brennevinsmyra, selger nemlig biokompost – som skulle være super til jordforbedring, så tidligere i sommer humpet jeg nedover mot Mandal med traktor og tilhenger, og kom hjem med halvannen kubikkmeter god og saftig biokompost som jeg spadde ut i drøyt halvdelen av kassene i kjøkkenhagen vår. Spadde det godt rundt – ventet noen dager, og plantet i noen grønnkålplanter og sommerblomster for å sjekke at det ikke ble for heftig. – Og de har trivdes som bare det:
Her står det grønnkål og amarantus plantet som et “sjakkbrett” – og de er kjempefine og trives som sagt godt i den nye jorda! – Så, inspirert av dette satt jeg meg nok ei gang i traktoren og hentet nok et lass (det er rimelig, ca 200 kroner for et tilhengerlass) – og hjem for å spa ut igjen!
Resten av kassene i kjøkkehagen ble fylt opp så de skal være klar til planting til våren – og den siste fjerdedelen av lasset fordelte jeg ut over golvet i drivhuset. – Cirka 10 cm tykt lag…
Det luktet ganske sterkt, men det hadde det gjort første gangen også – og det gav seg i løpet av et par dager, – men i drivhuset ble lukten ganske sterk! Det var rett og slett nesten litt ubehagelig å være der – men det gikk jo greit for meg, for jeg kunne jo (i motsetning til tomatplantene) bare gå ut…
Neste morgen så tomatplantene litt slakke ut, men ikke så iille som på bildet er – men utover dagen ble de slakkere og slakkere – og jeg lurte på om de kunne ha fått “gjødselsjokk”…
Neste dag var bladene enda verre, omtrent som på bildet her – men da oppdaget jeg at det også var skader på planter som ikke sto med røttene i jorda – så da skjønte jeg at det måtte være gassen fra biokomposten som hadde blitt for sterk for tomatene!
Sååå, jeg skulle nok latt komposten stått et par dager for å gasse fra seg før jeg hadde fyllt opp drivhuset – man lærer så lenge man lever! – Årets tomatprosjekt har blitt erklært totalt mislykka, men vi gir oss ikke – og prøver på ny frisk neste år!
Slik ser bedene som ikke har blitt bearbeidet ut – er ligger biokomposten bare på toppen, men her har jeg ikke tenkt å gjøre noe før til våren. Vel, kanskje jeg spar rundt i det ei gang jeg har tid og overskudd! Men jeg tenker at nå ligger det ihvertfall til rette for god vekst til neste sommer! :)
Men, for at det ikke skal bli altfor trist er nå, får jeg slutte av bloggposten med noen bilder av planter som har blitt fine og vellykka i år:
Vi har hatt et hundretalls agapantusblomster (og da teller jeg den på bildet som én) – og de gjør virkelig mye ut av seg på ettersommeren!
Rød solhatt er også alltid like velkommen! :)
De søte små staudesolsikkene sprer seg med krypende røtter, så de må holdes litt ekstra i “ørene”, men fine er de! :)
Og tua med duehode står klar til å blomstre de neste dagene og ukene! Det er godt det er noe som er i komminga sjøl om det så smått begynner å bli høst! :)
Vel, det var vel i grunnen det jeg hadde på hjertet denne gangen!
Ha en riktig fin ettersommer og høst – alle sammen!
Hilsen Knut Olav
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar