Gleder og skuffelser

Det er helt klart flest gleder når man har en hage å boltre seg i, men noen skuffelser blir det også. – Stort sett blir de fort glemt, men i dag vil jeg vise et par av dem:

Blåregn… Da vi var her i påska, var det fullt av fine fete knopper på blåregnen, og vi gledet oss til både duften og synet av de deilige klasene med blå, hengende blomster. Jeg hadde tilogmed et håp om at de første skulle ha begynt å blomstre denne siste helga i april. – Vel. Langt derifra! Vi hadde fine dager i påska, men netter med temperaturer ned til minus 6-7 grader, og det ble tydeligvis i tøffeste laget. – Jeg har ikke funnet én eneste knopp som har klart seg, så denne våren må vi visst klare oss uten blåregnblomstring. – Så får vi bare krysse fingrene for at vi får ei blomstring i august (vi pleier det). DA kan den vel ikke bli ødelagt av nattefrost???

Jeg vil ikke akkurat kalle denne tua med dagliljer for noen skuffelse, men dagliljene er jo blant de tidligste staudene, og det er tydelige frostskader på de fleste tuene! Og det er første gang jeg har opplevd!

De er ikke døde, stikkløkene, - de ble også plantet for en måned siden, og skulle vært i fin vekst nå, men frosten hadde presset ganske mange av dem opp av jorda, så de har ikke akkurat fått noen drømmestart!

Og mens vi er i kjøkkenhagen: Grønnkålen så også fin ut for en måned siden, men nå…
Vel, vel. Vekk med den – og så er plassen klar til å plante noe annet! ;)

I drivhuset hadde jeg håpt det ville vært frostfritt, men her er det tydelige likheter til dagliljene: Frostskader på flere av agapanthusbladene. – Ingen krise dette heller, ingen varige skader, men det ser ikke så pent ut!

Oliventrærne ser heller ikke spreke ut, men det skyldes nok heller at de har stått for tørt i vinter, og ikke at det har vært kjølig nattestid i drivhuset. – Men jeg tror det er liv. – Det er det ihvertfall i fikentrærne! :)

Det er deilig når det kommer friske grønne skudd fra det som ser ut som tørre stammer! Så da blir det nok fiken i år også!

At noen av hvitløksfeddene jeg satt i september i fjor har gitt seg i løpet av vinteren er fort glemt når det står en mengde friske, fine, livskraftige fedd igjen! Så nå krysser jeg fingrene for smakfulle, fine hvitløk fra egen økologiske produksjon. Vi spiser mye hvitløk, så vi skal nok klare å sette til livs disse også! :)

Fjorårets produksjon av sibirvalmuer sser også ut til å ha klart seg fint i løpet av vinteren – til tross for at de har måttet klare seg i potter. – De MÅ i jorda i løpet av forsommeren stakkars, så jeg håper vi klarer å finne plass til dem!

Vaiden står også fin, og jeg lurer veldig på om jeg har noe jeg kan prøve å farge blått! Det hadde vært veldig artig å prøve!

Nyklippede hekker er jo en sann glede! Deilig å få gjort det nå – og så blir det SÅ fint!

Og når frøsådde juleroser står og stråler på denne måten, vel, da er bortimot alle skuffelser glemt! – Og her bak hekken står det ikke bare én julerose, de står på rad og rekke, i ulike nyanser av rødt, uten at jeg har gjort annet enn å luke litt rundt dem etter at jeg oppdaget dem som knøttsmå planter for noen år siden!

Og til slutt: Den deilige gule villtulipanen blomstrer. – Selv uten julerosene hadde den vært nok til å legge skuffelser og mislykkede prosjekter til side og glemme dem!

Nei, det er ikke verre enn at man går i pluss, med god margin, uansett hvor hardt vinteren har tatt tak!  Men i og med at “bloggverdenen” ofte ender opp med å bli en presentasjon av alt det vellykkede og perfekte, så tenke jeg det kunne være okei å prøve å ballansere bittelitt! ;)

Ha en fantastisk mai måned!
Knut Olav