Når blåregnen står med knopper klar til sin andre blomstring i år, pakker vi sammen sakene våre og setter kursen vestover igjen. – Skulle gjerne hatt med oss blomstringa, men nytt arbeidsår ligger foran om ikke så lenge, og vi har mye vi skal ha på plass i huset vi har flyttet inn i!
Under pergolaen står pipeholurtens deilige blader så grønne og frodige at det er en fryd!
Det tok flere år før det ble noen ordentlig fres på pipeholurten, men nå er den utrolig flott! :)
Og i sommer har vi dyrka løk! – Med godt resultat, så nå gleder vi oss til å bruke egenprodusert økologisk løk utover høsten, – hvem vet – kanskje har vi løk nesten helt fram til jul!
Hagerøyrkveinen vaier i vinden, et deilig prydgras, som ikke frør seg, – men som lager store gode tuer i løpet av et par-tre år, så vil man ha mer av det er det bare å dele og la vokse! Vierhortensiaen står med deilige hvite blomsterstander som lyser opp i sommerkveldene som nå begynner å bli litt mørkere – og det blomstrer fortsatt frodig i det meste av hagen!
Solbrud er ingen beskjeden staude, men er man glad i oransje, så kan man ikke annet enn å smile når man ser den! – Her står den sammen med et halvhøyt elefantgras som har fantastiske strå som begynner å blomstre først i oktober – og som står til langt utpå våren hvis ikke vinden blir for hard og ødelegger dem.
Her et nærbilde av solbruden. Jeg elsker akkurat denne sorten, som heter (Helenium) ‘Moerheims Beauty’.
Noen ganger blir det rett og slett for mye! Som her. Men det gjør ingen ting, for dette er et oppformeringsbed i kjøkkenhagen, og til våren skal jeg ta løkene forsiktig opp – og bare tenk hvor mange steder jeg kan plante sommerhyasinter da, når jeg planter småtuer på fem-seks løker der jeg vil se dem neste år! Jeg gleder meg allerede!
Jeg synes det er en svært vakker plante, og jeg er utrolig glad for at jeg har den i hagen min – og at den har fått spre seg videre til andres hager! Mye av gleden ved å holde på med hage og planter er jo å dele, og sørge for at andre også for glede seg over alle de fantastiske vekstene vi har tilgjengelig!
Så er det jo også solhattid nå på ettersommeren, og disse gulbrune solhattene kom opprinnelig fra naboen min. Men jeg fikk dem ikke, – de fant veien sjøl, og dukket plutselig opp på min side av gjerdet. Jeg skal vel ikke akkurat påstå at jeg gjorde noe forsøk på å stoppe dem – snarere tvert imot. – De varierer i fargen fra rent gult til rent brunt – men alle er utrolig flotte!!!
“Pappa, kan jeg plukke?” – “Ja, selvfølgelig lille venn, – så mange du klarer å plukke med deg!
Gul og brun.
Jeg hadde ikke akkurat planlagt blodtoppene sammen med solhattene, men det ble nå slett ikke så verst likevel! Blodtoppen har lite bladverk, og ser nesten bare ut som røde kuler som svever i hagen. Dyrket fram fra frø, men de frøene kjøpte jeg!
Fløyelstjæreblomsten (den rosa) fikk jeg av tante for noen år siden – og den har også tatt seg til rette i hagen! Til min store glede dukker den opp både her og der, men liker seg spesielt godt der det er litt tørt og skrinnt. – Og det er jo ikke så dumt å ha noen planter som liker det! Den finnes forøvrig også en sort med hvite blomster.
Jaa, det er fortsatt sommer! Det nytter ikke å påstå noe annet! :)
Hekken rundt kjøkkenhagen klippet vi nesten HELT ned i sommer, men nå er den allerede ganske tett og fin igjen. – Neste sommer blir den helt perfekt til å gjerde inne to halvtannetåringer – hvis de da ikke finner ut at de bare kan legge seg over den – eller krype gjennom i bunnen… Vi får se…
Og til slutt et bilde av hagerøyrkveinen. – Det er godt for øyet når ting gjentar seg, og jeg tror aldri jeg blir lei av de halvannen meter høye stråene som står og beveger seg med hvert minste vindkast! Og nå er de blitt så store, tuene mine, at jeg har begynt å dele dem – og flere skal de nok bli neste sommer!
Ha en riktig fin høst!
Knut Olav
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar