Sibiriris – en av de mest trofaste staudene vi har i hagen. Jeg har skrevet på bloggene mine om den før – og jeg kommer til å gjøre det igjen. Det er en ordentlig trivelig plante!
De fleste kjenner den vanlige blå typen som er avbildet her, men den kommer i mange ulike farger, fra hvit og lys gul til ganske mørk blå.
Her er det to ulike sorter, den ene mellomblå og den andre mørkere blå. Fine hver for seg – og fine sammen!
Denne heter, såvidt jeg kan huske, ‘Butter and Sugar’. Blir fine, store tuer av den også!
Nok et bilde av ei helt “vanlig” tue med sibiriris. I løpet av tre-fire år blir tuene så store at man godt kan spa dem opp og dele dem i alt fra tre-fire til femten-tyve mindre tuer. Et par ganger har jeg fylt opp ei trillebår og trilla rundt på leiting etter en plass å plante ut. Resultatet er at det står tuer med sibiriris både ved brønnen, langs steingjerdet og ellers der jeg har funnet plass!
Men av og til skjer det noe uventa: Midt blant alle de andre tuene med sibiriris fant jeg denne, hvor nesten hele de nedre kronbladene var “spettete”. Første gangen jeg har sett denne fargevarianten i hagen vår, så jeg regner med det er en kryssing av de andre sortene.
Nok en påminnelsen om ikke å luke altfor nøye, og la planter gro opp og vise hvem de er før man spar dem vekk. – Jeg hadde tenkt å dele planten og holde litt kontrollen med den – men ei uke seinere da alt var avblomstra – var det vanskelig å huske hvem som var hvem av alle tuene i bedet! - Så får jeg heller vente til neste år med å finne igjen akkurat denne tua!
Bildene i denne bloggposten er tatt henholdsvis 24. og 28. juni 2015.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar