Kjempeverbena

Kjempeverbena (Verbena bonariensis) er en plante jeg har skrevet om før, og som jeg sikkert kommer til å skrive om igjen. Den er lett å få til, men vanskelig å fotografere! Det vil si: Den er lett å fotografere de første ukene, det er når den blir “voksen” det blir vanskelig!

Jeg sådde en del forskjellige frø i drivhuset i slutten av februar, og i andre halvdel av mars hadde det begynt å skje litt. Kjempeverbenaen skal gjerne ha noen uker med kjølig vær og litt vekslende temperaturer for å spire godt, men for å være på den sikre siden sådde jeg hele posen med frø.
Det hadde jeg ikke trengt å gjøre!
I slutten av april var det fullt opp av små verbenaplanter i alle de 28 pottene på brettet jeg hadde sådd, så jeg måtte bare brette opp ermene og begynne å prikle. Da jeg hadde priklet 3 (av 28 potter) telte jeg opp 112 planter, og noen dager senere begynte det å bli fullt på drivhusgolvet!

Heldigvis fikk jeg gitt vekk en del potter (upriklede) til venner og kollegaer, og så har vi jo to hager, så jeg tok med meg en del til sørlandet!

Det er bare tre uker mellom de to bildene over her! Kjempeverbenaplantene har stått i god, næringsrik jord, og er klar til å plantes ut! – Og siden det egentlig var ganske fullt i hagen allerede, havnet de fleste i et stort bed i kjøkkenhagen.
Det er veldig gøy å bare kunne plante ut mengder av planter – uten at det har kostet mer enn noen kroner til frø og jord, samt et par timers arbeid med prikling! Og det er kjekt å kunne gi vekk til andre hageentusiaster! – Så bør man kanskje trekke følgende lærdom: Det er ikke nødvendig å så hele frøpakken (når det står 1.000 frø på den)! Det går helst godt, det er som oftest noen som spirer!
2017 blir visst kjempeverbenaåret hos oss, både i fjordhagen og i sørlandshagen. Jeg kommer tilbake med bilder utover sommeren og høsten. På sørlandet plantet jeg 85 planter nå i helga, her ved fjorden har jeg kommet litt ut av tellinga, det er noe av det samme, men jeg har fortsatt (minst) like mange ferdig priklede planter som står og venter på en plass i hagen. – Jeg har litt å gjøre i dagene som kommer.
Foreløpig ser det ikke ut til at verken rådyr eller snegler synes særlig om kjempeverbenaen.
Og det er fint, for det gjør jeg! Og sommerfuglene! – Og kanskje får jeg denne sommeren nok til å “ofre” en og annen kjempeverbena til en bukett å ta inn, sjøl om jeg liker dem aller best ute, i hagen, der de blomstrer, og blomstrer og blomstrer, helt til frosten tar dem!
Og slik så den ut i et blogginnlegg jeg skrev for snart sju år siden:

Klikker du på bildet kommer du til det gamle blogginnlegget. – Da hadde jeg plantet dem i en rekke langs veggen, nå har jeg plantet dem i små og store felt i hagen!
Så lurer kanskje noen på om det går an å ha i ei krukke på terrassen?
Sjølsagt, det blir kjempeflott! – Og har du en plass å sette krukka inn, kjølig men frostfritt, kan du være heldig å få planten opp igjen neste sommer!
- Men knekker de ikke i vinden da, når de blir halvannen meter høye?
Jeg har aldri opplevd at det har vært noe problem, men jeg har sett at de har “skåret opp” bladverket på planter de har stått ved siden av, for den firkantede stengelen har ganske skarpe kanter!
Det hender de selger kjempeverbena på hagesentre med godt utvalg. – Kjøp noen stykker og prøv! Det er i seineste laget å så nå, men hageinteresse handler også mye om inspirasjon og planlegging – plant – ta frø (det er ganske så enkelt utpå høsten) og så i februar!
Lykke til!
Knut O