Bloggtørke…

Ja, det har blitt skikkelig “bloggtørke” her i nesten to måneder nå. – Ikke fordi det på noen måte har vært tørke i hagen – nei, som det pleier på sør- og vestlandet har det vært mer enn fuktighet nok!

Grunnen er en helt annen! Hun heter Karen… - Vi har forelska oss fullstendig i et lite menneske som har blitt en del av vår familie – og som nå er seks og ei halv uke gammel! 29. september ble hun født, og hun vokser og legger på seg for hver dag som går!

Oktober og november er det ofte ikke så allverdens mye å melde fra hagen uansett, og dette året blir det naturlig nok enda mindre hagetid – det er helt greit! Hagen ligger der, staudene klarer seg greit – ja, det gjør det meste forsåvidt! Det passer helt greit å la hagen få hvile et par-tre måneder nå, – men i mars – da vil jeg gjerne være i gang igjen! Nye planer, nye prosjekter, sjøl om jeg nok helst burde finne måter å spare arbeid på framover de neste årene nå!

Slik ser hun ut – lille skatten vår! :-) Masse hår, rett over halvmeteren lang, nesten fire kilo – og slik vi ser det: Helt perfekt! Hun er ei ordentlig kosejente, som elsker å ligge på fanget eller brystet og dorme og slappe av! Hun sier ifra når hun vil ha mat, vanligvis cirka hver tredje til fjerde time, litt oftere på dagtid enn om natta (og når det gjelder natta ser det ut til at det smått om senn går lenger og lenger tid før hun våkner og skal ha mat!)

Så hagearbeid blir det minimalt med for tida. – Jeg fikk imidlertid redda georgineknollene for halvannen uke siden – og de vokser jo noe helt enormt fra år til år de knollene! Jeg hadde noen hundre knoller for en del år siden, men gav bort/solgte et par hundre – og kasta et par hundre på komposten (ja, jeg vet, det var forferdelig, men hva skulle jeg gjøre). – Så sto jeg igjen med 8-10 knoller, som jeg har prøvd å ikke dele noe særlig… Vel, vel, til våren blir det nok en ny forøkelse – men jeg skal prøve å være god til å gi vekk overskuddet, så det ikke hoper seg for mye opp! ;-)

Vi er så heldige at vi har en deilig gammel kjeller med metertykke murvegger – perfekt for oppbevaring av knollene (og en god del andre “godsaker”!)
Georginene tåler jo godt et par frostnetter, eller, rettere sagt: Knollene tåler det! Så er det bare å grave dem opp, riste av en del av jorda, og frakte dem til stedet man skal ha dem om vinteren!

Nøkketunga har flotte frøstander, og i bakgrunnen skimtes både røyrkvein og elefantgrass! :-)

Miscanthus sinensis ‘Rotsilber’ er ikke “rot” (rød) lenger, men i ferd med å bli mer “silber”… Nydelige aks som står langt utpå våren og pynter opp i en heller vintertrist hage…

Men noen blomstrer for  harde livet ennå! Farmors gamle høstasters, som sto i vestveggen på huset og alltid hadde det litt for tørt og ble fulle av meldugg blomstrer som bare det! Jeg flytta dem ut i hagen i fjor – og vips ble de halvannen gang så høye som de hadde pleid å være – og jammen synes jeg det var mye mindre medugg på dem også! Det viser kanskje bare at sjøl om vi synes det er pent med bed inntil husveggene våre, – så er det ikke alle planter som trives der – det blir gjerne for tørt! Så nå har jeg bytta ut de gamle plantene som sto i husveggene med planter som tåler det mye bedre. – Jeg kommer nok tilbake med bilder, men kan jo fortelle at jeg nå prøver meg med lavendel, lammeøre, rakettblomster – og noen til! ;-)

Her var det både prydgrass og høstasters! :-)

Oktoberbergknapp viser jo også farge, men skal jeg være helt ærlig – så synes jeg det er en plante som er finest om våren! Mens den er på vei opp – og til dels mens den står i knopp! Den er jo usedvanlig enkel å formere (og dermed fikk jeg jo altfor mange av den), så jeg prøvde å gi vekk en del  – og andre havna rett og slett på komposten… (Har du den ikke og vil ha den, – så bare ta en stilk og stikk i jorda et eller annet sted, eller ta en stilk, bryt i flere biter med et blad på toppen av hver, – så får du akkurat like mange planter som det du stikker – enklere kan det ikke bli!)

Jeg måtte ha med dette bildet også! Her vises det med all tydelighet at det virkelig er høst! De gule solhattene står som skygger av seg selv, men fulle av frø – og neste år, – ja, da skal jeg prøve å kombinere dem med Lychnis coronaria, fløyelstjæreblom. (Klikk link for bilde).

Orientjuleroser skal man ha i hagen sin! De er lettstelte, vakre – og så blomstrer de når alt annet takker av for året! – For å være helt ærlig: Jeg vet ikke om disse er de siste av årets sesong – eller første av våren 2010!  Men jeg liker å tenke at heime på Møll er våren allerede i gang! :-D
Dette er en plante som står midt i det store staudebedet – og i likhet med de andre orientjulerosene frør den seg generøst! Til våren skal jeg ta opp en mengde småplanter og plassere dem i en “barnehage”. Det tar et par-tre år før de blomstrer, men det har man da tid til å vente på!

Vanligvis begynner de å blomstre  på senvinteren, men når man har en del planter, som vi har, rundt forbi i hagen – så opplever man gjerne at ulike planter finner på å blomstre til hvilken tid som helst – både midtsommers – og utpå høsten som nå! Og det liker vi! ;-)

En reinfann på komposthaugen sørger for at det også er noe som blomstrer i knall gult! Den er egentlig “altfor sen”, men det kan være den ble slått ned i sommer – og har bestemt seg for jammen å blomstre likevel! :-) Herlig!

Og i østveggen på huset har selvsådde stemorsblomster brukt ettersommeren og høsten til å vokse og blomstre! Det er deilig med slike  planter som bare ordner opp på egenhånd!
Helt til høyre i bildet kan du se bladene til en rakettblomst. Jeg plantet flere knøttsmå frøplanter jeg hadde funnet andre steder i hagen langs husveggen tidlig i sommer, og så har de bare stått og klart seg selv langs den tørre veggen. Foreløpig tyder alt på stor suksess! Jeg tror de kommer til å stortrives her de neste åra, og gleder meg til store, deilige tuer – med knall oransje spir, om ikke neste sommer – så sommeren deretter!

Og noen stakkars tidløs som burde hatt et mer beskyttet voksested… Jeg reddet dem fra hyllene på Plantasjen i fjor, der de hadde blomstret og visnet i posen de ble solgt i – og så riktig så begredelige ut! Meeeen, ofte dreier det seg mer om å se eller vite hvilket potensiale som gjemmes – enn hvordan det ser ut akkurat der og da! ;-)

Og slik ser det ut under pergolaen. Blåregnen har fortsatt grønne blader, vinterligusterhekkene er fine  og blanke i bladverket, bøkehekken i bakgrunnen er vakkert gylden. – Hageåret 2009 går mot slutten, men ser man nøye etter, så finner man fete, fine knopper som ligger klar, både på trær, busker og stauder! Våren ligger og hviler og venter på å få slippe til. – Og – jeg gleder meg!

I ukene som ligger foran oss skal jeg lese hageblader, bøker, finne planter og tips og råd på nettet, se på egne bilder for å huske på hva som fungerte bra i år (og i fjor) – og jeg skal sitte med en kopp kaffe eller te – og bare se for meg hagen vår, tenke ut nye løsninger, ting jeg skal forandrepå! – Jeg er allerede godt i gang! Og kanskje, kanskje også finne fram til litt nye frø – prøve noe nytt! En hage er alltid i forandring – som vi mennesker er!

Ha ei nydelig førjulstid (ja, jeg vet det er tidlig å skrive det, men det er tross alt mindre enn tre uker til desember… – Jeg skal kose meg med hageplaner – og en aldeles nydelig liten baby som har ligget og dormet på brystet mitt hele tiden mens jeg har sittet og skrevet dette blogginnlegget, men nå er det nok ikke lenge før hun våkner – og da skal hun ha mat!

God klem til alle gode hagevenner – og besøkende på bloggen som vi ennå ikke kjenner!
Hilsen fra Karen og Knut Olav

Hagen vår 2010

Bedre føre var enn etter snar! Halvannen måned før et nytt hageår begynner, har jeg gjort klar bloggen som jeg skal blogge fra hagen på beste kalenderår! Jeg gleder meg allerede! Til å se de første krokusene, som står i knopp i januar om vinteren blir mild - til cyclamenene, som trosser frost og kulde og står med sine lysende rosa "skjørt" og fanger blikket sjøl om de bare er ti centimeter høye! Om man ikke er så stor kan det lønne seg å slå til mens alle de andre ligger og sover! ;-)
Og deretter kommer de som perler på ei snor: Orientjuleroser, snøklokker - og så baller det bare på seg! Det er som et under hver eneste vår! Og mens det er kaldt går det så seint så seint - og noen ganger griper jeg meg i å ønske at det kunne gått like seint hele sesongen - så man virkelig kunne få tid til å nyte hver enkelt liten skjønnhet, men med økende daglengde og temperatur går det fortere og fortere, og når man kommer utpå ettersommeren ønsker man bare å kunne sette ned farten!

De er fantastiske disse vekslingene vi har gjennom året, sjøl om jeg vel neppe avslører noen hemmelighet ved å si at jeg velger meg våren og sommeren jeg! ;-)

Velkommen til å følge med! Her skal det nok bli både tekst og bilder etterhvert!
Hilsen Knut Olav

21. september – høst i hagen.

Dette bildet viser hvor mye ei nyplanta rose kan vokse på en sommer! I vinter kom jeg endelig over Rosa ‘Alberic Barbier’, som jeg hadde vært på utkikk etter i tre og et halvt år. – Og den har grodd! Nesten to meter klarte jeg å stake den opp før skoleåret startet, – men nå, – en drøy måned senere, har den vokst seg nesten ned til bakken igjen! – Det er virkelig imponerende!

Miscanthusen blomstrer endelig. ‘Rotsilber’ heter denne sorten, som blomstrer med nydelige rødbrune aks i midten av september – og som står med vakre aks helt fram til påske! Drøye meteren høy – og fortjener en litt mer framtredende plass i hagen enn det den har nå…

Miscanthus sinensis ‘Rotsilber’.

Herlige gule solsikker…

…og røde! :-)

Miscanthus sinensis – elefantgrass. Den høyeste sorten har blitt over tre meter høy i år – den er virkelig imponerende! Dessverre rekker den ikke å sette aks hos oss!

Det vises i bedene at det høstes! Det brune grasset her er rørkvein (Calamagrostis x acutiflora 'Karl Foerster').

Bærene på den rødbladede svarthylla er virkelig vakre!

Og til slutt: Et løfte om blomstring neste vår. Magnoliaen har dannet en mengde fine, lubne knopper – så nå håper vi bare den vil blomstre akkurat like vakkert til våren som den gjorde i år! :-)

Fint med forventning og nye løfter når et hageår går mot slutten!

Nyt høstdagene!
Knut Olav

Siste helga i august

Det ble kanskje litt mye på dette bildet: I bakgrunnen et bed med tre ulike georginer, og i forgrunnen et bed med gule austinroser (Graham Thomas), herlige blå riddersporer (stiklinger fra i fjor, så de har ikke helt høyden inne ennå) – og de deilige kjempeverbenaene som er så vanskelige å få tatt gode bilder av…

Her har jeg (igjen) prøvd å fotografere kjempeverbenaen, – som ikke klarer å overvintre hos oss på sørlandet, men som klarer det i Stavanger. – Heldigvis frør den seg rikelig, så det gjelder bare å passe på når de små frøplantene spirer om våren! :-)

Ikke alle solsikker er gule, – her er ei som er rødbrun i fargen. – Deilig den også. I år kjøpte jeg to frøposer med henholdsvis denne typen – og vanlige gule – som begge skulle bli cirka en meter høye. Just passelig! På forsommeren fikk jeg hjelp av tre flinke jenter til å så frøene, – og nå blomstrer de altså på flere steder i hagen! Koselig!

Et litt overeksponert bilde, men med ei av de gule i bakgrunnen.

Dahlia ‘Smokey’ med sine fargesjatteringer i lillarosa og hvitt. Ganske, tja, hva skal man si – uttrykksfull kanskje?

Og Dahlia ‘Bishop of Llandaff’ som jeg er så glad i, med sine varmrøde blomster – og røde bladverk!

Dahlia ‘My Love’, en hvit kaktusgeorgine er heller ikke akkurat noe blomst man bare går rett forbi. – Et år hadde jeg 400 planter, og det ble et nydelig bed – meeeen, litt for mye arbeid å skulle ta dem opp av jorda og ut igjen året etter, så jeg solgte og ga vekk en del – og dumpet resten på komposten, med unntak av tre-fire knoller som jeg har beholdt… (De kan imidlertid fort bli mange igjen om jeg skulle få lyst til det igjen! ;-D)

Endelig blomstret Rosa ‘Pink Robusta’ – og jeg må virkelig si at jeg synes den ble helt bedårende! Med sine nesten enkle blomster, og deilige sartrosa farge – den gjør det for meg!

Mer ‘Pink Robusta’. Klikk på bildet for å få se et større bilde! (Det kan du forøvrig gjøre med samtlige bilder).

Hagen ser fortsatt ganske frodig og fin ut, men en god del planter er på hell! – Julerosene er imidlertid i god gang, så våren har tydeligvis allerede begynt – hvis det da ikke er noen som er skikkelig etternølere og skulle ha blomstra i vår! ;-)

Ha en fin hagehøst alle sammen!

Knut Olav

Agapanthus – Afrikas blå lilje…

De er deilige, agapanthusene, når de kommer i blomst på ettersommeren. Vi har en del potter som vi bærer inn om høsten, ut i drivhuset om våren, gir noen dager i skyggen ute så de ikke blir svidd på bladene – før de havner i solsteiken.

I fjor var ikke blomstringa så allverdens god, men sommeren var fin – og vi var ganske gode til å gjødsle og stelle dem! – Belønninga kom i år! :-)

Den ene planten etter den andre kom med hauger av blomsterstilker og vakre blå blomster! – Og heldigvis blomstrer ikke alle på likt! – Her på bildet ser du både knopper og planter i full blomst! :-)

Et par av plantene har hvite blomster, men de fleste er ulike nyanser i lyst blått.

Et skjær av rosa er det visst også om man titter nærmere etter!

Men for meg vil det alltid være den blå agapanthusen som er den “virkelige” agapanthusen! Jeg synes den er utrolig vakker, og så er det veldig kjekt når den virkelig slår til!

Noen av sortene mister bladene om vinteren, mens andre beholder bladene på gjennom vinteren. De står kjølig, og får litt vann et par ganger så de ikke tørker helt inn, men ikke for mye – for da kan røttene begynne å råtne (og da blir det jo natruligvis dårlig med blomster…)

Ellers har jeg registrert at det utgjør enorm forskjell på neste års blomstring om jeg er flink til å få fjerna frøstandene etter at plantene har blomstra. – Hvis jeg lar frøstandene stå (de er jo så vakre de også) – da utvikler det seg masse frø (som man godt kan så og få blomstrende planter 2-3 år etterpå) – men det går virkelig ut over blomstringa kommende sommer! – Så jeg har rett og slett bestemt meg for å ikke la dem gå i frø, med mindre jeg setter i gang med et nytt såprosjekt om noen år! (Plantene er lette å få til fra frø, men som sagt tar det litt tid før det blir blomster av det – så det krever jo litt tålmodighet!)

Den største planten vår fikk jeg for mange år siden, og den har vokst og vokst og det har variert litt hvor mange blomsterstilker den har klart å få fram, – fra to det dårligste året – til bortimot tyve det beste. – I år vartet den opp med 40 blomsterstilker med deilige, lyseblå blomster! Det er da man bare sukker av glede og takknemlighet over hvor generøs og rik naturen er når vi bare legger forholdene til rette for at den kan få utfolde seg!

Disse bildene ble tatt 29. juli 2009.
Jepp, jepp. – Det får bli alt for denne gang! – Ha en fortsatt fin ettersommer alle dere trofaste hageelskere (og dere som tilfeldigvis datt innom bloggen min).

Knut Olav :-)

Deilige austinroser – en bildekavalkade…

Vi har noen deilige austinroser, som blomstrer og blomstrer, og dufter – og er så aldeles nydelige at de nesten er helt perfekte! – Ja, jeg forventer ikke mer av en rosebusk enn det disse klarer å frambringe – langt ifra!

Og det blir fortsatt litt graving i bedene, planter som står for tett, planter som må deles, flyttes – eller fjernes. – Det er noen sorter som har blitt drastisk redusert i antall i løpet av den siste måneden: Marikåpe, stjerneskjerm, rødknapp og sibiriris. Det er ganske rart, for jeg har vært oppriktig og inderlig glad i alle fire. Men, de tre førstnevnte har (ihvertfall i hagen vår) en lei tendens til å frø seg litt i meste laget. – Og det som er hyggelig de første par årene man har en ny staude – blir ikke fullt så hyggelig etter tre-fire år, når man begynner å betrakte måten de frør seg på på samme linje som en del ugrass man helst ikke vil ha for mye av i hagen…

Nå henter jeg spaden omtrent med det samme hvis jeg kommer over ei tue til med stjerneskjerm eller marikåpe. Og småplantene går en like usikker framtid i møte… Rødknappen (Knautia macedonica) har jeg fått redusert såpass at de som står igjen skal få stå, – og sibiririsen, som jeg synes er så fantastisk når den blomstrer i juni, – vel, jeg må bare bli enda flinkere til å finne steder det er greit å sette dem: Langs steingjerder, i heikanten og lignende, for jeg elsker blomstene, men plantene blir så altfor fort altfor store!

Vi skriver 11. august i dag, og neste uke begynner skoleåret igjen. Da er liksom “høsten” i gang, sjøl om jeg insisterer på å kalle det “ettersommer” ganske lenge ennå…
Men vi har fortsatt mye tilgode av vekst og blomstring, og det er herlig! Og som jeg tidligere har skrevet: Våren 2010 er allerede i gang, ihvertfall her hos oss, – flere av julerosene står i knopp og blomst! ;-)

Ha en riktig fin dag!
Knut Olav

Forandringer…

Før: Et staudebed hvor det, til tross for at jeg allerede hadde fjerna fire-fem trillebårlass med stauder var for mye av både det ene og det andre!
Og denne gangen var det de oransje liljene som sto for tur! De er flotte, men kom slett ikke til sin rett da de sto midt i bedet med alle staudene. – Dårlig tid å flytte dem på? Ja, kanskje. Men noen ganger må man bare gjøre ting når man har tid og når inspirasjonen er der!
En god jordklump fikk de med seg, og de fleste sto tre-fire sammen, så de var ganske greie å få opp av jorda! :-)
Sjelden har vel innholdet i trillebåra sett så bra ut som dette! :-D

Og her var målet for trillebårturen: Hjørnet av det store staudebedet, hvor jeg for noen uker siden fjerna halvannen trillebår med storkenebb som hadde vokst seg aldeles for store…

Jepp, slik har det sett ut de siste par ukene… – Litt trist og kjedelig egentlig!

Og slik så samme stykket ut fem minutter senere! :-)

Jeg må si jeg i grunnen er ganske fornøyd med forandringen. – Og nå, når jeg sitter i sofaen i stua og kikker ut av vinduet, står liljene i bedet og lyser opp mot en bakgrunn av røyrkvein, elefantgrass og grønne busker! Det er aldeles nydelig – liljene kommer virkelig til sin rett – og bedet de flyttet fra ser også mye bedre ut – roligere – og – ja – jeg nappa sjølsagt opp litt mer enn bare liljene når jeg først var i gang…

Sammenlign dette med det første bildet! – Jaja, smaken er som baken, noen mener kanskje det første så bedre ut – men jeg synes ihvertfall dette ble bedre! (Og i og med at det er min/vår hage, så er det jo det som teller mest!)

Jeg må visst rydde enda mer opp, men jeg tar det litt i etapper. – Dagens innsats var ihvertfall et godt tak! :-)

Hilsen en fornøyd hageentusiast
Knut Olav :-)