Januar, februar – og mars – blir det lett mye venting. Først går man noen uker og venter på at det blir på tide å så, – så får man frøene i jorda – og så er det bare å smøre seg med tålmodighet. Igjen! :-)
Men det finnes noen tips for oss utålmodige også: Så noen typer frø som spirer fort (gjerne en del sommerblomster) – og å bruke tida på andre oppgaver som kan komme godt med. Jeg skal vise et par av dem her:
Vi har en del pelargoniaer som må overvintre frostfritt, og de får sjelden særlig godt stell i løpet av vinteren. Litt vann så de ikke tørker helt inn, men så har de stått kjølig og mørkt. Og da kan de fort ble seende ut som denne på bildet over. Ikke særlig sprekt!
Så da får man en liten jobb med å fjerne visne blader og døde greiner, og etter ei lita stund så det ganske mye bedre ut:
Men pelargonier har godt av å få ny jord av og til, så da benyttet jeg anledningen til å skifte jord på dem også. Ut av potta, av med det meste av jorda, og tilbake i samme potte, men med ganske mye ny jord.
Så nå er det bare å stelle plantene godt og la dem komme seg til hektene igjen etter behandlingen de har blitt utsatt for…
De fleste plantene klipper jeg mye mer ned enn denne, men jeg synes det er kjekt å ha et par planter som er litt store og rare! :-)
Da jeg hadde pottet om pelargoniene, så jeg at det var andre planter som også sto trangt i pottene sine, blant annet noen vårerteknapp (Lathyrus vernus) som jeg hadde kjøpt på “restesalg” på et hagesenter seinhøstes i fjor.
Her var det nesten bare røtter, men sjøl om de skal ut i hagen (etterhvert) fikk de nye, store, potter med god, frisk jord. (Klikk på bildet for å lese mer om vårerteknapp).
Så var det pottene med agapanthus, Afrikas blå lilje, som har stått inne i en kald kjeller. Men da jeg så de hadde lange, bleke skudd, tenkte jeg de nok ville få det bedre ute i drivhuset, sjøl om det fortsatt ikke er veldig varmt der ute. – Om noen dager tenker jeg grønnfargen blir som den skal være, og så får det heller våge seg at agapanthusblomstringa mest sannsynlig blir noe tidligere i år enn det den pleier!
Men heldigvis er det noe av det jeg har sådd som vokser så grønnes: Gyllenlakk (som jeg riktignok sådde i fjor høst). De har stått i drivhuset hele vinteren, – de som spirte kjappest i fjor ble prikla om og har fått stått i egne småpotter, mens de som var seine har stått i såpottene sine og blei prikla om for noen dager siden. Slik ser de ut nå:
4 brett med 28 planter i hvert brett burde holde både til eget bruk og litt gaver til venner og kjente. Kanskje jeg tilogmed selger noen av dem så jeg får dekket litt av utgiftene til frø og jord? Vi får se!
Spinaten kommer seg også, sådd i fjor høst og har klart seg fint gjennom vinteren i drivhuset.
Det har vært noen å spist på dem, og jeg mistenkte sneglene – helt til jeg oppdaget en liten grønn larve. Men jeg tror muligens det er et par til der! – Nå må de bare få vokse godt så vi kan begynne å høste grønt til maten!
Noen av staudene jeg sådde i fjor høst har begynt å spire, her representert ved en liten gulknapp (som jeg liker kalle kjempeskabiosa, Cephalaria gigantea):
Gulknappen er en fantastisk plante når den står med blekgule, litt rufsete blomster og vaier i vinden, rundt 2 meter høy!
Så er det tomatfrøene da, som får spesialbehandling med undervarme og temperatur på rundt 20 grader. Og sjøl om jeg vet det tar noen dager før de spirer, og sjøl om jeg har andre ting å gjøre i drivhuset – og utenfor. – Vel, så tar jeg meg i å gå og se etter de første små spirene, ikke bare daglig – men flere ganger i løpet av dagen… – Så det gjelder nok bare å smøre seg med tålmodighet fortsatt! ;-)
Knut Olav
