Tomater–i lange baner

Det er veldig kjekt å dyrke tomater! De spirer som regel i løpet av noen få dager, er ganske greie å prikle, og så vokser det som regel veldig fint hvis de får passe temperatur og godt med lys. – Jeg pleier å la frøene stå ganske godt og varmt (20 pluss) når de skal spire, men så vil jeg gjerne ha temperaturen noen grader ned (gjerne rundt 15) når de skal stå og vokse seg “lubne” og frodige.
Jeg har et veldig godt plantelys så hvis jeg bare klarer å holde temperaturen passelig pleier plantene bli veldig fine.

Da jeg var barn var tomatene røde, runde og middels store. I dag kommer tomatene i så mange farger, former og størrelser! Røde, oransje, gule, grønne, ja, tilogmed lilla og brunaktige! Det er nok ikke plantene som har utviklet seg så veldig, sjøl om det stadig kommer nye sorter, men vi har bedre tilgang nå – og det vil vi jammen benytte oss av!

Det er gjerne dette vi drømmer om mens ettervinteren fortsatt gir oss frostnetter og lette snødryss (nåvel, i store deler av landet er det vel snakk om mer enn lette snødryss akkurat denne vinteren!).
Men hvis vi vil høste fra bugnende tomatplanter på ettersommeren og utover høsten, er det nå vi må legge grunnlaget!

Jeg sådde første omgang med frø 17. februar, andre runde den 27. – for jeg hadde glemt å bestille et par sorter jeg ville prøve i år!

Lista mi i år er som følger:

1. ‘Moneymaker’
2. ‘Lyana’
3. ‘Cherry Roma’
4. ‘Yellow Pear’
5. ‘Artisan Green Tiger’

6. ‘San Marzano’
7. ‘Purple Cherokee’
8. ‘Roma Speckled’
9. ‘Chocolate Pear’

Seks av disser er “gode gamle” sorter som vi har dyrket flere år, de tre siste er nye sorter for oss.
Jeg skal gi en liten omtale av hver enkelt sort. Klikk på lenken/sortsnavnet, så får du se bilde eller mer opplysninger om den aktuelle tomaten.

1. ‘Moneymaker’ er en velkjent sort som produserer godt med middel store røde frukter. Navnet i seg selv peker jo på at det er en tomatsort som gir godt med tomater! – Den blir høy, men er en enkel og grei sort med gode tomater.

2. ‘Lyana’ er en veldig tidlig sort, og der ‘Moneymaker’ går i høyden, går ‘Lyana’ i bredden! Den blir ikke så høy, setter som sagt kart og får modne tomater tidlig – og er dermed også den tomaten som er mest aktuell hvis du skal dyrke på friland. Middels store, runde, røde tomater. Smaken er fin nok, men det er de andre egenskapene som gjør at jeg velger ‘Lyana’, – det at man kan få sesongen fortere i gang, både ‘Moneymaker’ og en del av de mindre tomatene smaker nok bedre slik jeg ser det!

3. ‘Cherry Roma’.
Her er et bilde fra august i fjor. ‘Cherry Roma’ ble lange planter, to meter og vel så det, og fikk store klaser med små ovale tomater. Deilige å bare stappe i munnen rett fra planten, men sjølsagt også i salater og mat inne!

4. ‘Yellow Pear’.
Som navnet sier, en gul, pæreformet tomat. Det navnet ikke sier er at den er veldig, veldig god! Heldigvis blir denne også så høy at ungene ikke rekker alle tomatene (hvis de ikke finner seg noe å stå på, men, – det gjør de jo etterhvert!). Bildet under viser en veldig liten klase med ‘Yellow Pear’, de fleste klasene er store og bugnende, men det viser ihvertfall fargen og formen! Ja, de er relativt små, slett ikke som pærer! Mer som en pæreformet coctailtomat!

5. ‘Artisan Green Tiger’ var et nytt og spennende bekjentskap for et par år siden. Den blir høy, får fine klaser med ganske små, ovale tomater som “aldri” blir røde. – Og det skal de heller ikke. – De får nydelig, “tigerstripete” mønster i grønngult, og du må rett og slett bare følge litt med på dem og lære deg når de er modne! Du ser det når du har lært å se det! Og du kan kjenne det på hardheten/mykheten i selve tomaten. – Veldig fin og spennende smak!

6. ‘San Marzano’ – tomaten vi begynte å dyrke for mange, mange år siden, og aldri klarer å gi slipp på! Den er ikke så god! – Hvis du står og spiser rett fra planten… – Men prøv den i gryta! Den regnes av mange som verdens beste koketomat, og vi koker gjerne både tomatsupper og pizzafyll basert på ‘San Marzano’. Den har form som en litt liten, ikke helt vellykka paprika – og noen tror da heller ikke at det er en tomat første gangen de ser den! Ikke knallrød, mer oransjeaktig i formen – men det betyr da så lite når den havner i gryta!

7. ‘Purple Cherokee’ kom med for første gang nå i vår da det gikk opp for meg at jeg ikke hadde noen lilla tomater i år! – Så den vet jeg rett og slett ikke så mye om ennå! Men det er en gammel “arvesort”, og skal få store tomater som er veldig fine på smak! – Dommen faller om fem-seks måneder – hvis ‘Purple Cherokee’ holder det den lover blir den med oss neste år også!

8. ‘Roma Speckled’ er også ny på lista. Den er rød med gule streker, avlang, litt spiss tomat som skal være god å spise som den er, men i likhet med ‘San Marzano’ skal den være ypperlig i grytene! – Og det sier vi ikke nei til hos oss ihvertfall!

9. ‘Chocolate Pear’ skal være en relativt tidlig sort, med pæreformede tomater, ikke så store, jeg regner med de er omtrent som ‘Yellow Pear’, men de har grønnbrunt skjær i fargen. Rik på smak, og forhåpentligvis en tomat vi kan gå i drivhuset og småmumse på slik at det aldri blir noen å ta med inn og spise…

Hvis du som jeg har barn og/eller ektefelle som har en tendens til å gå i drivhuset og småspise tomater utover ettersommeren, er det absolutt å anbefale å plante flere sorter! Da planter du disse sortene med store klaser med små tomater lett tilgjengelig, og så får de tomatene du vil ha i grytene (kanskje) stå i fred!

De første tomatene kommer alltid litt for sent! Vi går og venter og venter, – men utover ettersommeren og høsten får vi ofte mer tomater enn vi klarer å spise opp! – Vi gjør det så enkelt at vi bare plukker modne tomater og legger dem rett i fryseren! Særlig de sortene vi helst vil koke tomatbaserte sauser av! Det går kjempefint! Og det er herlig å kunne ta opp en pose med frosne tomater når vinternettene er på sitt lengste og det fortsatt er noen uker igjen til man skal sette i gang med neste sesong – og enten koke seg en tomatsuppe – eller lage pasta- eller pizzasaus basert på egne, solmodne, deilige tomater! Vintermørket blir kanskje ikke mindre mørkt, men det får ihvertfall smak av sol og sommer!

Her er det både modne og umodne tomater (og noen agurker og helt til høyre øverst noen plommer)…
De grønne til høyre er ‘Artisan Green Tiger’, helt i bildekanten (under plommene) ligger et par lilla tomater som er modne. De lysegrønne er umodne ‘San Marzano’, i den oransje bollen litt av hvert modne, blant annet ‘Yellow Pear’, i den blå bollen diverse umodne, og helt oppe til venstre en kurv med ‘Moneymaker’.

Frøplantene ble prikla nå i helga, så nå er det bare å passe på med lys, temperatur, vann og gjødsling!
Jeg storkoser meg!

Knut Olav

Frø

Jeg har altfor mange frø i frøkofferten min! – Frøkoffert? spør du kanskje. - Ja, jeg har en liten koffert - med frø! Og i vinter sådde jeg, nok en gang, litt i overkant mange! Det ble noen hundre staudeplanter, nærmere 1.000 kjempeverbena, men jeg klarte å begrense meg til cirka 150 tomatplanter.

Grønnsaker, busker og trær kom i tillegg! Trærne (valnøttrær) fikk jeg faktisk gitt vekk, og en del av de andre også, men jeg bestemte meg for at nå fikk jeg stoppe opp litt i innkjøpet av frø. Det blir fort for mange planter! (Heldigvis er det ikke alt som spirer!)

Men allerede nå i midten av september har jeg gått på min første “sprekk”! I dag har jeg bestilt to forsendelser med frø fra utlandet. Det er noen år (og noen frøposer) siden jeg ble tipset av en kamerat om eBay… (Takk O!) På eBay får du kjøpt “alt mulig”! Deriblant frø. Da jeg i ettermiddag søkte på “seeds” fikk jeg opp at det var 253.945 treff! Og blant blå vannmelon og sorte roser finner man både grønnsaker, sommerblomster, stauder, tropiske planter, busker, trær, ja, både det man kan tenke seg og mer til!

Skjermbilde fra eBay, du kan klikke på bildet og komme videre til eBay.

Men det går selvsagt an å søke mer spesifikt enn bare på “seeds”. Vil du finne tomatfrø har du drøyt 13.000 å velge mellom, – vil du ha solsikker kan du velge blant snaue 2.000 treff!

Men det finnes andre gode aktører også. Jeg har noen stykker jeg ofte anbefaler hvis folk spør, for jeg har gode erfaringer med å kjøpe frø fra dem.

Impecta fröhandel (svensk) har godt utvalg og greie priser.

Albinus frø (dansk) er også fint å handle med!

Chiltern seeds (engelsk) har stort og godt utvalg.

Thompson & Morgan (engelsk) er også stort og har godt utvalg.

Her i Norge har vi:

Garden living (både frø, løk, barrotsstauder og mer til).

Zimtrade frø

…og flere andre! Og de har sikkert gode frø de også! Men det er altså disse forhandlerne jeg har erfaringer med. Utelukkende positive. – Vel, nå hender det av og til at frøene i en pose ikke vil spire, og det kan jo være kjedelig, men mitt tips er å så mye forskjellig – og glede seg over det som kommer opp!

Jeg bør vel nevne at ved import fra utlandet gjelder grensen på 350 kroner for varer og porto også for frø. Men det går an å bestille i flere omganger!

Så er det kanskje noen som lurer på hvorfor jeg skriver om frø nå, og ikke venter til våren. – Vel, jeg sår hele året! Mange stauder, busker og trær trenger en periode med kulde og gjerne litt vekslende vær før de spirer utpå ettervinteren, men de fleste sommerblomster og grønsaker kan godt vente til våren! – Men det skader ikke å ha frøene klar!

Jeg hadde jo egentlig nok til de neste rundene med såing, men, nå har jeg som sagt et par nye forsendelser på vei – og jeg gleder meg til å få dem i hus. Mer siden!

ko

Smilende solsikker

Det er mange barnehage- og småskolebarn som har kommet stolte hjem fra barnehage og skole med ei lita solsikke eller to de har sådd sjøl. – Noen ganger får personalet sendt plantene hjem i tide, andre ganger er det noen lange, tynne stengler med et par blader i toppen. – Uansett kan det bli fine planter!

Det finnes et hav av ulike typer solsikker. Alle kjenner den vanlige gule, men ikke alle vet at det finnes mange ulike nyanser, fra nesten hvitt, via de fleste gulfarger du kan tenke deg, til de som går over i brunt og tilogmed rødt! – Og som om ikke det var nok: Når det gjelder høyde er det også bare å velge og vrake. De laveste sortene blir under meteren og egner seg godt til potter og urner, mens sorter på halvannen til to meter er flotte å ha i bed i hagen. – Velger du de aller høyeste sortene, som kan bli fire-fem meter – og noen ganger vel så det, er det best å plante i et bed ved husveggen, slik at solsikka kan bindes opp og ikke kanter i vinden!

Hos oss fikk ungene velge hvilke sorter de ville så. – Jeg må jo innrømme at jeg prøver å overføre litt av interessen for planter og hage! Guttungen valgte denne ‘Teddy Bear’. Det er en lav sort som passer godt i potter (disse står i potter). Den blir mellom en halvmeter og en meter, og får flere “teddyblomster” på hver stilk, der den høyeste er den største og blomstrer først, og så kommer de andre på sideskudd nedover stilken etterhvert. Drengen min er både stolt og fornøyd, så vi må nok så noen flere til våren!

Her er et nærbilde av blomsten, den ser akkurat like deilig og koselig ut som en teddybjørn!
At den også blomstrer i en høyde der barn kan studere den “ansikt til ansikt” er også en fin ting – ingen trenger stige for å nå opp til denne koselige karen!

Jentene valgte høyere sorter, femåringen gule, sjuåringen røde. På grunn av en tanke plassmangel ble de røde med oss til sørlandet, og står mest sannsynlig og blomstrer for harde livet der, mens de gule ble stående her. – Jeg synes knoppene er utrolig flotte – og så kan man gå og følge med på dem og vite at om kun få dager vil det som nå er en grønn knopp bli en deilig gul solsikke!

De høye gule solsikkene havnet også i potter, og vær og vind har gjort at de har tippet over mer enn en gang. Men solsikkene gir seg jo ikke, så resultatet er “skulpturelle” planter, der enkelte av dem går en meter vannrett ut fra potta, før de svinger seg opp igjen. – Ikke helt som vi hadde tenkt oss, men helt greit!

Vi sådde ganske seint, for vi liker å ha solsikkene til å blomstre utover i september. Stort sett har jeg erfart at det tar 75-90 dager før solsikkene er i blomst, så om man kommer til slutten av mai uten at man har fått tak på frø er det fortsatt gode muligheter for å få solsikkeblomstring utover høsten! Begynnelsen av mai er ei fin tid, og da kan man så frøene ute – eller plante ut ganske snart etter at småplantene har begynt å spire. – Det har lite for seg å begynne tidlig om våren inne og få altfor lange og “stranglete” planter! Nei, gjør det enkelt!

Jeg har kjøpt solsikkefrøene mine hos ulike frøselgere på eBay, og er stort sett veldig godt fornøyd med det! Jeg har også brukt frø fra sekker med solsikkefrø beregnet på småfuglene. – Det ble flotte halvannen til to meter høye solsikker – og et par år var jeg så heldig at jeg fikk så ut en hel åker!

DET var fargeterapi i praksis når kalenderen beveget seg over i september!

ko

Blodtopp

Blodtopp (Sanguisorba officinalis) har blomstret noen uker nå, og står og duver i vindkastene i bedene våre.

I likhet med kjempeverbena rager blodtoppen høyt over mange andre i bedene, og er særlig vakker sammen med store prydgrass som miscanthus og hagerørkvein.

Jeg sådde blodtopp for noen år siden, og det er en lettvint staude å få fram fra frø. I staudebedene klarer den seg godt med lite stell, og er en takknemlig plante å ha i hagen.

Hos oss blir den godt over meteren høy, gjerne nærmere halvannen meter, og som nevnt står den og duver i vinden – som den tåler godt fordi det er lite for vinden å ta tak i! Den har tynne, sterke stengler som toppes med de røde blomstene. Et litt spesielt utseende, det har den, men for oss som liker den er det en flott plante som er lett å bli glad i!

Ko

Kjempeverbena

Jeg har skrevet om kjempeverbena før, og jeg har forsøkt å ta gode bilder. Mange ganger! Det er ikke så vanskelig å ta bilde av kjempeverbenaen som liten, men når den er fullvoksen er det ikke så lett! Halvannen meter høy, og med tynne, lange stengler og blad står den og vaier i vinden med sine lilla blomsterskjermer på toppen. – Aller finest synes jeg den er i motlys, for de mange små “hårene” den har på stenglene sine fanger lyset og gjør at hele planten nærmest glitrer i sollyset.

Slik som dette! – Her står kjempeverbenaen en tidlig septembermorgen med sola i “ryggen” og utsikten mot fjellene på den andre siden av fjorden i bakgrunnen.

I vinter sådde jeg en pakke frø av kjempeverbena og fikk en del hundre småplanter. – Det endte vel opp med at jeg priklet ut litt under halvparten av dem, plantet omkring hundre av dem i hagen vår her – tok med meg like mange til sommerstedet vårt – og delte resten ut til venner og kolleger. – Og jeg har fått veldig hyggelige tilbakemeldinger fra dem, særlig de som fikk prøve seg på kjempeverbena for første gang! – Det ER jo litt gøy med det som får litt størrelse og står godt i vær og vind uten å måtte støttes eller bindes opp! – Vi hadde nettopp et par dager med heftig vind her, og både solsikker og stokkroser velta. Kjempeverbenaen så ut til å få juling i vinden, men sto nesten like fin da vinden løyet. – Bare noen ytterst få stengler var knekt. – Vel, det “skinner vel gjennom” at jeg er glad i kjempeverbenaen!

Jeg sådde frøene tidlig, ei gang i januar/februar såvidt jeg husker, og lot dem stå i drivhuset (uoppvarmet). – Jeg sår mange frø i hver potte og prikler ut enkeltvis når de er to-tre centimeter høye.

Jeg begynte å prikle i slutten av april, og i begynnelsen av mai så det slik ut i det ene hjørnet av drivhuset. Det meste her, men ikke alt, er småplanter av kjempeverbena.

De vokser hurtig etter at de er plantet om, og etter et par uker pleier jeg å plante dem ut i hagen. De fleste rett i jorda, men også noen i potter så jeg kan få nyte dem på terrassen eller (på slutten av sesongen) i drivhuset.

Vi er ikke veldig plaget med snegler her, men enkelte planter (som solbrud) forsvinner rett og slett som sneglemat! Kjempeverbenaen har jeg aldri sett at sneglene har brydd seg særlig om – og plantene som havnet rundt omkring i bedene har måttet klare seg sjøl mens jeg var bortreist hele sommeren!

Og slik står de altså og blomstrer nå i september:

Kjempeverbenaen fortsetter å blomstre til frosten setter inn, og så er det bare å ta frø og så, så er sjansene gode for blomstring neste sommer også. – Nåja, litt arbeidsinnsats kreves, men vi som er glad i hage vet at det hører med. Lite kommer helt uten noen innsats! – Men det kan selvsagt skje: Det hender kjempeverbenaen sår seg selv, men min erfaring er at plantene da blir litt seine. – Det gjør selvsagt ikke noe, men med litt starthjelp vokser de veldig fort og fint og begynner å blomstre noen uker tidligere.

Når noen har hatt kjempeverbena i hagen sin får jeg som regel spørsmålet om den vil komme igjen neste år. – Det kan jo skje, men her i Norge kan vi stort sett betrakte den som en sommerblomst. Jeg har opplevd at den har kommet opp fra rota etter en mild vinter, men synes ikke planten ble på langt nær så fin som når den får vokse opp fra frø. – Hvis den står i potte kan man ta den inn og oppbevare den kjølig, men frostfritt. Ikke la den tørke fullstendig ut, men den må heller ikke være våt! Jeg har prøvd dette også, men synes altså det er mindre “styr” å så, prikle og plante!

Fortsatt god høst!
Ko

Takk for i sommer

Så er fem travle sommerferieuker kommet til ende, og det er på tide å pakke sammen og forlate huset og hagen vår på Sørlandet. Av hagearbeid har det kun blitt det aller mest nødvendige denne sommeren, for vi har brukt mye, veldig mye, tid på arbeid i og på huset!
Vi har klippet plener og hekker, luket kjøkkenhage og beskåret roser, men utover det har hagen stort sett måttet klare seg selv! – Jeg tror alltid jeg skal få mer tid “neste år”, og akkurat her og nå tenker jeg det nok en gang: “Neste sommer, kjære hage!!!”

Her har murene på uteplassen fått seg et strøk med slemming og er endelig hvite igjen, klatrerosene på hver side av trappa har vært nede et par ganger i forbindelse med skraping og maling av veggen bak – og hekken har fått seg en kraftig stuss på framsida, da den hadde blitt noe vel bred! Det er ikke så pent, men når vi synes den blir for tjukk tar vi den ene sida godt inn – så står den andre sida for tur til våren igjen!

Jeg hadde med meg en del kjempeverbena som jeg plantet i kjøkkenhagen. Her sto det tidligere jordbærplanter, men de måte jeg bare ta vekk, det ble ikke noe særlig sving på dem!

Så har jeg gjort en tredjedel av kjøkkenhagen om til “barnehage”. Her har jeg plantet en del stauder som bare skal stå i jorda og få vokse seg litt større før jeg planter dem ut i hagen der jeg har tenkt de skal stå! – Men siden jeg ikke hadde tid til den “store opprydninga” i staudebedet i sommer, ble dette en god foreløpig løsning, så ser jeg for meg at jeg får gjort det neste vår, og at en del av disse blir plantet om da. – Her står noen stikler, solbrud, akeleiefrøstjerne, såpeurt, solhatt med flere.

Mange av plantene i hagen har jeg sådd sjøl, her står en blodtopp og rager over de andre i det ene staudebedet. – Jeg synes den er veldig fin når den står sammen med ulike typer prydgrass (begge deler er forøvrig lett å så – og gir deg mange planter mye rimeligere enn å kjøpe bare en enkelt plante).

Blåregnen blomstrer igjen, slik den alltid gjør i august. Ganske annerledes enn den overdådige blomstringen på forsommeren, men vi nyter både blomstene og duften av dem vel så mye nå på slutten av sommeren!

Ha en riktig god høst i hagen!
ko

Kjøkkenhage…

Når man har en kjøkkenhage skulle man jo ideelt kunne vise fram fine felt med nydelige, perfekte grønnsaker, men her er et bilde av virkeligheten! Vi sådde og plantet til i kjøkkenhagen i mai, og det tok ganske lang tid før vi var tilbake igjen.
Kålene var stort sett halvveis oppspist av sommerfugllarver, gulrøttene og rødbetene hadde knapt fått utvikle seg på grunn av ugrass som hadde vist en imponerende vekstvillighet og bortimot kvalt grønnsaksplantene mine…

Ganske puslete! Men, i det minste ferdig luka, så nå får gulrøttene en sjanse til å vokse seg lange og fine! – Heldigvis er det ikke alt som var like oppspist og puslete, sikori-salaten har blitt skikkelig flott:

Dessverre er den ikke så god! – Jeg visste den skulle være bitter, men den var helst i overkant bitter for vår smak! – Og ganske mange av dem har gått i stokk og blomstret med fine blå blomster i stedet for å lage salathoder. – Og det er i grunnen helt greit!

Men hvitløken har blitt fin! Neste år skal vi gjødsle litt bedre i håp om flere store løk, men nå har vi hvitløk utover det meste av høsten. I september/oktober legger vi nye fedd i jorda, og så er det bare å la naturen gå sin gang.
Vi har også fått flotte (hvite) gulrøtter og deilige erter, så foreløpig må vi vel kunne konkludere med at kjøkkenhagen har vært delvis vellykka i år, ugrass og larver til tross!

Så håper jeg bare at gulrøtter, rødbeter og de andre grønnsakene utvikler seg videre så vi kan høste inn en del som er bruktbart senere i sommer/høst!

I sommer går mye av tida og kreftene til å pusse opp huset vårt, som trenger at vi tar et skippertak, men neste sommer satser jeg på god (bedre) gang i kjøkkenhagen!

ko