Nå har våren kommet så langt at det er vårtegn “over alt”! De første krokusene og snøklokkene er i ferd med å blomstre av, og primula, juleroser, lungeurt og flere andre er i full gang med blomstringa si! Tysbasten er som en rosa sky, og det er like før forsythiaen åpner sine gule knopper! – Nå er det bare å komme seg ut, helst hver dag, for å unngå å gå glipp av noe!
Denne lille karen, en kuleprimula, tittet fram under noen busker. Om et par uker står blomstene på en lang stilk, men foreløpig ligger de som i et lite rede nede mellom bladene. Hos oss selvsår de seg og dukker opp “over alt”, noe som er veldig hyggelig! De fleste er i nyanser av lilla, me noen få hvite er det også innimellom.
Heldigvis har vi krokus både på solrike og skyggefulle steder, så når noen har blomstret seg nesten ferdig, tar andre over. – Jeg vet ikke om denne har noe sortsnavn, og fargen er verken hvit eller lilla, men et eller annet midt i mellom – eller kanskje “både og”! Det er ikke så farlig, søt er den uansett!
Disse frøene skal få prøve å klare seg sjøl! Vi har ei lita skråning langs en bekk, utenfor hagen, men jeg har et (stort) lite håp om at noen av frøene skal klare seg, vokse og etterhvert blomstre. Tre år skal det visst ta, så jeg kommer til å begynne å se etter blomstene i 2020!
Om et par dager blomstrer de første irisene, de er utrolig flotte, så jeg kommer nok til å vise bilder av dem senere!
Tysbastene ser nesten “lodne” ut, fulle av rosa blomster! De trives tydeligvis godt i jorda her, for de sprer seg og småbusker dukker opp både her og der. I fjor tok vi opp en del og gav bort, men vi har visst nok igjen! De begynte å blomstre for flere uker siden, men da var det bare noen få, spredte blomster. Nå er det nesten i meste laget!
Til slutt i dag tar jeg med et bilde jeg tok utenfor hagen, men det er så fint et vårtegn at jeg tar det med likevel. – Nyt våren alle sammen!
Hestehov, leirfivel, små soler fra svart jord.
KO
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar