I oktober høstet jeg et par bøtter med valnøtter. De fleste vasket og skrubbet jeg før jeg la dem til tørk, men noen lot jeg ligge i ei skål utenfor huset. På ettervinteren flyttet jeg dem inn i drivhuset, og nå, den siste uka i mars, har de begynt å spire.
Det er sikkert flere måter å gjøre det på, og slett ikke sikkert at jeg gjør det på den beste måten, men jeg pleier å la nøttene ligge i fuktig sand/jord, uten å være dekket, slik at jeg ser når de begynner å sprekke opp og den lille, hvite rota begynner å vise seg.
Når rota viser seg fyller jeg opp en melkekartong med jord, og plasserer nøtta å toppen, vanner og venter. De første dagene vokser rota seg nedover i jorda, men om ikke lenge begynner det lille treet å vise seg – og det vokser ganske fort!
I dag ble det fem nøtter som havnet i hver sin kartong, men det ser ut som det vil bli flere i dagene som kommer! – Så gjelder det bare å finne et sted de kan plantes ut og få vokse opp – og så vente en 20-25 år på neste “generasjon” med nøtter!
Det er snart 20 år siden jeg plantet det første treet, og det var en god følelse for et par år siden, da ungene begynte å bruke det som klatretre! Vi har hatt gode, økologiske valnøtter å spise i vinter, og de siste åra har jeg sådd og plantet ut flere valnøttrær på eiendommen vår. Det største (av de jeg har sådd) nærmer seg vel fire-fem meter, men en god del er fortsatt under meteren (de er fra de siste par åra).
Jeg har sendt både nøtter og planter til andre deler av landet – og håper de vokser og trives der de havner. For det ER kjekt å dyrke sine egne valnøtter, det tar bare “litt” tid!
Ko
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar