Sommerferie

En måned etter at vi dro fra hagen sist, er vi endelig tilbake! Og det er deilig! Nyklippede plener (takk pappa) og nyluka kjøkkenhage (takk mamma) – og blomsterbedene ser ut som en drøm!

I østveggen av huset blir det tørt i løpet av sommeren, men sitrontimian og lammeøre trives godt likevel, og akkurat nå står sitrontimianen nydelig i blomst! – Og på pergolaen ved hushjørnet blomstrer blåregnen!

Og slik så det ut da vi kikket over porten! I skyggebedet under pergolaen plantet jeg (omsider) to ulike typer hosta i fjor sommer – og de har fyllt ut nesten hele bedet, – men ikke helt: Midt på er det fortsatt en liten åpning der selvsådde revebjeller og matrem har funnet et voksested. Det er noe utrolig flott med disse plantene som bare lever sitt eget liv i hagen – og dukker opp der de selv finner det for godt! At det var en ren hvit revebjelle som står sammen med den fyllte matremen – mot de hvite murene, det har aldri falt meg inn som en kombinasjon å prøve – men du så vellykket!

Inne i selve hagen er det revebjeller i mange nyanser mellom hvitt og knallrosa. Jeg sådde noen revebjeller for en del år siden, – og flyttet i tillegg inn et par årsskudd fra naturen – og siden har de krysset seg og kommet i ulike nyanser – jeg trodde ikke det var så mange i år, men når de står i full blomst så er det jo rett og slett en del i år også! De fleste rykker jeg opp før de sprer frøene sine, men når det er planter som jeg synes er særlig fine, så lar jeg dem stå og få frø seg!

Farmors “gamle” oransje liljer er også i full blomst. – De sprer seg også, om enn i et litt mer moderat tempo! Akkurat nå har de ikke så store konkurransen i dette bedet, – men her skal det bli mye fint etterhvert!

I fjor gikk dette bedet tvers over der det nå er plen! Jeg gravde opp bedet tidlig – og sådde plen tidlig – og allerede i fjor på ettersommeren var plenen fin. – Nå ser vi rett og slett ikke skillet! (Reduksjonen av bedet var rett og slett et ledd i prosjektet “Mer familievennlig hage”, et prosjekt som har vært veldig vellykka).

Heder og ære til den som kan fortelle hva dette er uten å lese videre i teksten!
”Busken” til venstre er en haug med vaidplanter i frø – og plantene til høyre (som nok flere kjenner igjen) er purreplanter som har fått stå igjen fra i fjor – og som snart vil blomstre med store flotte blomsterballer!
Med andre ord: En god grunn til ikke å spise all purren! ;)

Kassene i kjøkkenhagen gjør den velstelt, og når plenene er klippet – og kantene trimmet, så ser det ganske bra ut! :) Treet midt i bildet er valnøttreet jeg plantet for ti-tolv år siden, og som nå virkelig begynner å bli et fint lite tre! (Så blir det spennende å se hvor mange nøtter vi får i år!)

Jeg måtte flytte noen av liljene – og de ble rett og slett plassert utenfor hekken, så de lyser opp litt for forbipasserende! – De er ikke så store i år, men jeg får vel gjødsle litt og håpe de blir større og kraftigere neste år!

Og her er en av gangveiene inn i hagen. – Dette bedet har inntil videre fått status som “villbed”, eller “naturbed”. – Her må staudene og buskene som står der klare seg sjøl de neste årene, og det som måtte komme av andre planter vil få relativt frie tøyler. Med tre småunger under tre år sier det seg selv at prioriteringene blir annerledes enn de var for fire-fem år siden! – Men jeg gleder meg til å følge med på bedet, for det ser fortsatt ganske fint ut. (Og blir det for ille, så klarer jeg vel å lure meg ut en morgen rett etter at det har blitt lyst og “powerluke” en time før ungene våkner! ;D)

Mer fra “villbedet”. – Det er jo ganske pent dette også, er det ikke?

Nesten hele hagen, med villbedet, gangvei, kjøkkenhage, gangvei, bed, plen, hekker og terrassen nærmeste huset.

Villbedet – idet sola går ned i heia i vest.

Vinterligusterhekken rundt kjøkkenhagen klippet vi ned fra en drøy meter til knehøyde for en måned siden – og nå er det masse små nye knopper på kvistene som står igjen – så om en måned til, så har vi nok en grønn hekk! ;)

Snille foreldre har vannet tomatplantene jeg ikke kunne ha plantet for en måned siden hvis de ikke hadde vært villige til å vanne i mellomtida – de skal få “betalt” i form av tomater utover ettersommeren og høsten! :)

Det er ikke alt jeg har sådd i kjøkkenhagen som har kommet like godt opp: Det er dårlig med erter, og noe av salaten ser ut som den slett ikke har tenkt å vise seg i det hele tatt. – Jeg er spent på løken i år, om vi klarer å få okei størrelse på den, så hvis noen har gode tips tar jeg gjerne imot!
Ellers blir det nok om å gjøre å plante inn og så mest mulig i løpet av de kommende dagene, slik at vi får mest mulig utbytte av kjøkkenhagen i løpet av sommeren!
Joda, den vaiden må vel vekk, men jeg får vel spare en plante eller to så jeg får frø – så skal jeg gi den en sjanse i villhagen for å se om den klarer å karre til seg en plass der!

Og med villhagen i forgrunnen og huset i bakgrunnen vil jeg ønske alle en fantastisk flott sommer!
Knut Olav

Fantastisk hagedag

Jeg vet at man ikke beskjærer druerankene på våren! Jeg vet at det kan gå helt galt, og at sevjen kan renne fra snittflatene så plantene blir helt utmattet. Men for fire uker siden gjorde jeg det likevel…
Jeg vet at jeg skulle ha beskåret dem midtvinters, ikke bare denne vinteren, men forrige vinter også – men nå var det bare blitt altfor mye av rankene. Så jeg gjorde det likevel. – Og dagen etter var plantene våte av sevje som rant fra sårene…
Slik så det ut i dag:

Og jeg sier bare: Takk og lov for at det av og til går bra sjøl om man vet det godt kan gå rett i dass!
Begge druestokkene har klart seg, og begge har fine, kraftige nye skudd. – Det betyr imidlertid ikke at jeg planlegger å gjøre det samme ei gang til. – Neste gang skal jeg prøve å holde meg “til boka”!

Ellers gikk det med litt tid i dag til å fjerne døde kvister og greiner på blåregnen og oliventrærne. Ble fint begge deler. Blåregnen, som fikk seg en smell i polarkulden i påska, har klart å få fram noen blomsterknopper likevel, sjøl om alt så dødt ut for fire uker siden:

Men som i fjor var det en del dødt å klippe vekk! Likevel er jeg glad for at det faktisk blir blåregnblomstring i år også, jeg hadde savnet det hvis det ikke hadde blitt noe av!

Oliventrærne stakkars, fikk en hard vinter de også. Ikke på grunn av kulden, men på grunn av tørke. De ble stående i over seks måneder uten en dråpe vann, og mange av greinene tørket inn. – På det yngste treet, som er et rotskudd jeg tok for et par år siden, var det bare stammen det var liv i – men den var til gjengjeld full av nye skudd. – Treet ser litt rart ut akkurat nå, men jeg satser på at det blir pent i løpet av sommeren. – Og, som med druene: Jeg lover å stelle dem bedre neste vinter!!!

Så har jeg fått ny favoritt når det gjelder hosta.

 

Deilig, mørk grønn, og med uregelmessige gule kanter. Jeg synes den er helt nydelig. – Og den er heldigvis lett å dele så man kan få mange, flotte tuer! :)

Det er MYE fantastisk i hagen akkurat nå, men noe av det deiligste er akeleiene, som akkurat de siste dagene har begynt å åpne seg. – Jeg tror aldri jeg blir lei dem: De helt vanlige, trauste, hardføre – som vokser i “alle” hager. Ihvertfall i alle eldre hager.

Hvem kan vel motstå en slik en? Ikke jeg ihvertfall!
Mai går mot slutten, men det er ennå et par dager igjen – nyt!
Knut Olav

Tropesommer

Vi fikk ikke mye tid til å omstille oss: For ei uke siden var det 5-6 grader celsius, regn og vind – og de siste dagene har det vært mellom 25 og 30 grader, stekende sol, vindstille og fantastiske dager!

Og da vi i ettermiddag kom tilbake til sørlandet og hagen vår, var et til nyklippede plener – og det var deilig!
At vårvortemelken blomstret var vel ingen overraskelse, men at vaiden, som står i kjøkkenhagen (og i bakgrunnen på dette bildet), skulle stå med drøyt halvannen meter høye blomsterstander – DET hadde jeg ikke tenkt på! Men du så pent det var likevel! ;)

Ellers var det sibiriris i knopp – og akeleier som akkurat hadde begynt å blomstre! (Kommer nok bilder av dem siden). Ja, det står foresten mye annet i knopp også – slutten av mai og begynnelsen av juni er ei fantastisk deilig tid!

Disse storkonvallene, eller kantkonvallene om du vil, fikk jeg i sin tid av en kjær kollega som dessverre ikke lenger er blant oss – men hver vår og forsommer når de begynner å spire – og viser sin imponerende vekstkraft, da tenker jeg med med stor glede på henne, og er takknemlig for at jeg fikk bli kjent med henne og bli en venn. Jeg vet at mange har planter de har fått av venner og kjente – og noen ganger blir det et ekstra kjært minne!

Så hadde jo størstejenta vår og jeg en liten bedrift i fjor sommer: Vi sådde og dyrket fram noen stauder for salg. Jeg tok utgiftene og arbeidet – hun tok inntektene (som havnet rett på sparekonto). Fin arbeidsfordeling, og med et lite håp om at hun kanskje skal bli en litt bedre kremmer enn faren sin!
Men mange små planter ble stående i potter i kjøkkenhagen i vinter – og jammen er det mange som har klart seg! Så, nå fortjener de vel en plass i hagen (hvis vi klarer å finne en da…)

Så blir siste bildet i kveld et bilde av en peon jeg flyttet for fire uker siden. Og det ser ut som det har gått bra. – Jeg flyttet faktisk også på trepeonen min, sjøl om jeg slett ikke var sikker på om jeg ville risikere det, der den sto med knopp og godgreier. Men det ser ut til å ha gått bra med den også! Heldigvis er det mye som går bra! Og når det ikke går bra – så blir det en ledig plass til å plante noe annet! :)

Ha ei fantastisk pinsehelg!
Knut Olav

Gleder og skuffelser

Det er helt klart flest gleder når man har en hage å boltre seg i, men noen skuffelser blir det også. – Stort sett blir de fort glemt, men i dag vil jeg vise et par av dem:

Blåregn… Da vi var her i påska, var det fullt av fine fete knopper på blåregnen, og vi gledet oss til både duften og synet av de deilige klasene med blå, hengende blomster. Jeg hadde tilogmed et håp om at de første skulle ha begynt å blomstre denne siste helga i april. – Vel. Langt derifra! Vi hadde fine dager i påska, men netter med temperaturer ned til minus 6-7 grader, og det ble tydeligvis i tøffeste laget. – Jeg har ikke funnet én eneste knopp som har klart seg, så denne våren må vi visst klare oss uten blåregnblomstring. – Så får vi bare krysse fingrene for at vi får ei blomstring i august (vi pleier det). DA kan den vel ikke bli ødelagt av nattefrost???

Jeg vil ikke akkurat kalle denne tua med dagliljer for noen skuffelse, men dagliljene er jo blant de tidligste staudene, og det er tydelige frostskader på de fleste tuene! Og det er første gang jeg har opplevd!

De er ikke døde, stikkløkene, - de ble også plantet for en måned siden, og skulle vært i fin vekst nå, men frosten hadde presset ganske mange av dem opp av jorda, så de har ikke akkurat fått noen drømmestart!

Og mens vi er i kjøkkenhagen: Grønnkålen så også fin ut for en måned siden, men nå…
Vel, vel. Vekk med den – og så er plassen klar til å plante noe annet! ;)

I drivhuset hadde jeg håpt det ville vært frostfritt, men her er det tydelige likheter til dagliljene: Frostskader på flere av agapanthusbladene. – Ingen krise dette heller, ingen varige skader, men det ser ikke så pent ut!

Oliventrærne ser heller ikke spreke ut, men det skyldes nok heller at de har stått for tørt i vinter, og ikke at det har vært kjølig nattestid i drivhuset. – Men jeg tror det er liv. – Det er det ihvertfall i fikentrærne! :)

Det er deilig når det kommer friske grønne skudd fra det som ser ut som tørre stammer! Så da blir det nok fiken i år også!

At noen av hvitløksfeddene jeg satt i september i fjor har gitt seg i løpet av vinteren er fort glemt når det står en mengde friske, fine, livskraftige fedd igjen! Så nå krysser jeg fingrene for smakfulle, fine hvitløk fra egen økologiske produksjon. Vi spiser mye hvitløk, så vi skal nok klare å sette til livs disse også! :)

Fjorårets produksjon av sibirvalmuer sser også ut til å ha klart seg fint i løpet av vinteren – til tross for at de har måttet klare seg i potter. – De MÅ i jorda i løpet av forsommeren stakkars, så jeg håper vi klarer å finne plass til dem!

Vaiden står også fin, og jeg lurer veldig på om jeg har noe jeg kan prøve å farge blått! Det hadde vært veldig artig å prøve!

Nyklippede hekker er jo en sann glede! Deilig å få gjort det nå – og så blir det SÅ fint!

Og når frøsådde juleroser står og stråler på denne måten, vel, da er bortimot alle skuffelser glemt! – Og her bak hekken står det ikke bare én julerose, de står på rad og rekke, i ulike nyanser av rødt, uten at jeg har gjort annet enn å luke litt rundt dem etter at jeg oppdaget dem som knøttsmå planter for noen år siden!

Og til slutt: Den deilige gule villtulipanen blomstrer. – Selv uten julerosene hadde den vært nok til å legge skuffelser og mislykkede prosjekter til side og glemme dem!

Nei, det er ikke verre enn at man går i pluss, med god margin, uansett hvor hardt vinteren har tatt tak!  Men i og med at “bloggverdenen” ofte ender opp med å bli en presentasjon av alt det vellykkede og perfekte, så tenke jeg det kunne være okei å prøve å ballansere bittelitt! ;)

Ha en fantastisk mai måned!
Knut Olav

Nye arbeidsmåter!!!

Her har jeg dessverre ikke bilde av selve arbeidet, men slik så det ut etterpå! For første gang i mitt liv har jeg rydda staudebed med kantklipper! Det var ikke så mange stauder i dette bedet som hadde kommet mer enn noen centimeter, så da tenkte jeg som så: La meg bruke kantklipperen og få ned alle de gamle planterestene – så tar jeg riva og trillebåra og kjører det vekk i morra! Som tenkt så gjort! – Og en jobb som tidligere år har tatt meg timer tok mindre enn én time totalt, raking og bortkjøring medregnet!

I den delen av hagen som var innenfor hekken ble imidletid arbeidet gjort på “gamlemåten”. Litt luking gjenstår, men ellers ser det brukbart ut nå!

Søndag kveld tok jeg også fatt på nok en oppgave (med ny vri). Jeg tok med meg saks og et glass rødvin, satte meg på en stol i kjelleren – og tok fatt på å renske pottene med agapanthus. De hadde stått i kjelleren siden midten av september – uten å ha fått sitt vante vinterstell. Så det ble en full søppelsekk med visnede planterester. Det ble ikke så mye nipping til vinen, så jeg hadde fortsatt en god skvett igjen da jeg var ferdig, og noen og tyve potter sto striglede og klar til å kjøres ut i drivhuset. Men det var absolutt en vri på arbeidet som jeg gjerne gjør igjen. Det vil si, det føltes ikke mye som arbeid, mer som en hyggelig kveldsstund med litt godt i glasset – og trivelige aktiviteter attåt! ;)

Det er ikke alltid så mye som skal til for at det blir atskillig mye triveligere å holde på!
Knut Olav

Kjøkkenhage

Og slik så kjøkkenhagen ut! Deler av den, i det minste! – Vel, noen få av grønnkålene hadde klart seg, men det var mye rusk og rask som måtte fjernes!

Hvitløkene jeg satt da vi var her sist så imidlertid ganske bra ut, så nå krysser jeg fingrene for ei god og smakfull avling i sommer!

I tillegg sto det en del purrer som så ganske fine ut, og et bed jeg først sleit litt med å finne ut hva var:

Etter hvert kom jeg på at det var vaid, en fargeplante jeg i mange år har tenkt det hadde vært gøy å sett hvordan den så ut bare… Jeg har ingen planer om å lage blåfarge, men det skal man altså kunne gjøre av disse små tuene!

I garasjeveggen var det også god gang: Løpstikkene ser utrolig fine og fristende ut, og en av dagene i påska må det vel bli anledning til å prøve seg med ei løpstikkesuppe!
Resten av garasjeveggen synes som et perfekt sted for grassløk og etasjeløk, så dermed er det ikke noe problem å få nok grønt til å ha i eggerøre og annen mat!

Men tilbake til kjøkkenhagen. – I fjor fylte jeg på med to tilhengerlass med biokompost fra Maren. Det ga skikkelig god vekst, men jeg regner jo med at det fortsatt skal være litt futt igjen i det i år. – Det hadde imidlertid sunket sammen litt nå, så jeg hadde bestemt meg for å fylle på med litt mer matjord i kassene mine.

Så, jeg fikk pappa til å hente et lass jord som sto klar da vi kom, og utpå lørdagen var det bare å sette i gang med trillebår og spade!

Det ble noen turer! Men så ble det fint!

Og sånn så det ut da jeg var ferdig med å fylle i jord – og hadde fått fjerna gammelt rusk og rask!
Før jeg slutta av dagens arbeid fikk jeg satt en drøy kilo setteløk i jorda, så nå får de bare vokse godt så de blir store og deilige til matlaging utover ettersommeren og høsten. – Fjorårets resultat ble noe magert, så det må mest bli bedre i år!
Noen frøposer ligger klar, men får kanskje vente litt lenger før vi begynner å så. Det er fortsatt nattefrost! :)

Knut Olav