August

August pleier å være ei fin tid i hagen! Men ingen kan vel si at denne sommeren har kommet helt opp mot fjorårets! I fjor fikk vi opp drivhus med kanalplastplater, men vi fant ut at vi gjerne ville ha glass på framsida så vi kunne få nyte litt av utsikten også fra drivhuset.
Men én jobb fører ofte til en annen – denne gangen ble det beskjæring av busker så vi kunne få se fjorden inne fra drivhuset. – Jeg skal nok få nyte en og annen kaffekopp her inne!

På kanten av plenen har vi denne utsikten. Lysefjorden innover – forbi Preikestolen, men ikke til enden. Her er mye natur!

August er jo også gjerne blomstringstid for agapanthus. Så også i år:

Jeg blir aldri lei agapanthus, sjøl om de står i store potter og må bæres ut og inn. Sommeren ute, vinteren inne. I år skal jeg ta frø av de flotteste plantene og så noen flere planter. – Jeg har noen småplanter fra frø jeg tok i fjor, men det går nok ennå et par år før de blomstrer. Det kan jeg vente på – jeg har nok som blomstrer i mellomtida!

I år fikk en tredjedel av plantene stå på verandaen foran huset, og det ble mange fine blå blomster! – Jeg prøver å huske å vanne med gjødselvann en del ganger i løpet av sommeren, for det skal visst gjøre godt for neste års blomstring. – Her gjelder det altså å planlegge!

Et av sommerens prosjekter var å anlegge ny kjøkkenhage. Et halvt tilhengerlass med jord ble flyttet med trillebår fra ene enden av huset og godt forbi andre enden, og etterhvert fikk jeg fylt ganske godt ut.

Kjøkkenhagen er ikke så stor, og halvparten ble plantet til med georginer, men planen er å utvide neste år. Her er valske bønner, mais, neper, grønnkål, hvitløk og gulrøtter.

Dahlia ‘Bishop’s Children’ er en frøblanding som gir fine planter med varierende blomsterfarge men med samme mørke bladverket. Jeg sår vanligvis georginer i mars, og da får vi flotte blomster utover ettersommeren – og fine knoller å ta vare på over vinteren (og følgelig enda bedre blomstring påfølgende år). Ikke alle knollene overvintrer like godt, men det er egentlig helt greit, for det blir jo gjerne alt for mange…

En annen plante jeg har hatt lyst på er lupiner. – Ja, rett og slett! Jeg liker lupiner, sjøl om de vel er blant plantene som for tida er mest utrendy! Det bryr jeg meg lite om, – jeg skal på ingen måte hevde at jeg ikke følger trender i hagen, men ser ingen grunn til å la dem styre meg. – Vel, jeg ville ha gule lupiner – og bringebærrøde. Som sagt så gjort, jeg kjøpte frø av og sådde ‘Chandlier’ (gul) og ‘My Castle’ (rød). Jeg hadde tenkt jeg måtte vente til neste sommer med å få se dem i blomst, men jammen lurte de meg godt: Flere av plantene begynte å blomstre allerede nå i sommer!

‘Chandlier’

‘My Castle’.

Så blir det spennende å se hvor kraftige og blomsterrike plantene blir neste sommer – jeg krysser fingrene for at de vokser seg godt til. – En annen god ting: Lupiner får som regel stå i fred for rådyr – og det kommer godt med her i lia, hvor vi har fire stykker som besøker oss ganske jevnlig!

En solbrud i regn får avslutte dagens blogginnlegg, her har den fått et flyktig besøk av hagerørkvein Calamagrostis acutiflora ‘Karl Foerster’ – som er et fantastisk prydgrass!
Blir store fine tuer med tida, men frør seg ikke.

Knut Olav

Hylleblomstsaft – oppdatering.

Så har det gått tre uker siden jeg blogget om hylleblomstsaft – og første gang jeg laget det på rosa svarthyllblomster. Slik ble den ferdige konsentrerte saften:

Jeg er kjempefornøyd med resultatet. Jeg laget dobbel oppskrift, med 4 liter vann, og endte opp med 5 og en halv liter saft. Fem av dem gikk rett i fryseren, men den halve literen har drakk vi opp! Den kan blandes ut omtrent som vanlig saft, og fargen på ferdig utblandet saft avhenger selvsagt av hvor svak eller sterk man blander den. Min kjære liker den litt mer konsentrert enn meg, men jeg blandet den godt ut og da ble den slik:

Fjorden i bakgrunnen er Lysefjorden, inn mot og forbi Preikestolen (som er “vridd” litt vekk fra fjorden og ikke synlig fra stua vår).
Vel, det ble altså fem liter rød hylleblomstsaft på frysen. De røde blomstene la jeg ned igjen et døgn i to bøtter med vanlig hylleblomstsaft (av hvite blomster), så fikk vi trukket ut enda litt mer av fargen. De neste ti literne ble ganske mye lysere i fargen, men ikke så lyse som vanlig saft.
Og man skulle trodd det var nok, men jammen rakk vi en omgang med helt vanlige hvite blomster før det var for seint, og dermed har vi cirka 20 litersflasker på frysen. – De holder helt fint noen uker når vi tar dem opp, så når vinteren kommer skal vi nyte duften og smaken av midtsommer!
Knut Olav

Hylleblomstsaft

I fjor var første året vi laga hylleblomstsaft – og det ga mersmak, bokstavlig talt!
Det er blomstene til svarthyllen vi lager saft av, og den blomstrer midtsommers, i slutten av juni eller begynnelsen i av juli. I fjor lagde jeg hylleblomstsaft et par dager før St.Hans, i år ikke før halvannen uke ut i juli.

Slik ser blomstene ut. Svarthyllen er en stor busk/lite tre, og det er de nylig utsprungne blomsterskjermene vi plukker.

Det er mange oppskrifter på nettet, men de fleste “koker ned” til omtrent dette:
- 50 blomsterkjermer
- 2 liter vann
- 2 kg sukker
- 25 gram sitronsyre
- 3 sitroner skåret i skiver
Kok opp vann, rør i sukker, sitronsyre og sitroner – og legg i svarthyllblomstene. Stapp blomstene godt nedi, nyt duften, – og la det hele stå cirka tre dager kjølig for å “godgjøre seg”. Sil saften, tapp i flasker, – verre var det ikke! Saften er holdbar noen uker, men vi fryser en god del litersflasker (plast), så vi kan nyte smaken av midtsommer på ruskete høst- og vinterkvelder.

 
Omtrent slik ser det ut i gryta etter at den er tatt av varmen. Det gjør ikke noe at noen av blomstene blir brune og misfargede.

Samtlige bilder ovenfor er fra i fjor. I år fikk jeg plukka en god bærepose med blomster fra en rødbladet svarthyll, og dermed var det klart for et nytt eksperiment: Rød hylleblomstsaft med lime.

Slik ser blomstene ut!

Og bare for ordens skyld, dette er ikke snakk om betalt produktplassering, selv om både sukker, sitronsyre og plastikkposen nok godt kan identifiseres! ;-)

Jeg har altså byttet ut sitron med lime, hvite blomster med rosa – og i tillegg har jeg redusert sukkermengden noe. (Har redusert til drøyt halvparten, kanskje to tredjedeler, det ble litt på slump…) Jeg lover å redigere blogginnlegget eller kommentere det i kommentarfeltet hvis det viser seg at det var veldig dumt…

Og slik så det ut noen minutter senere, – jeg synes det allerede ser ganske lovende ut! :-)

Knut Olav 

Iris sibirica

Sibiriris – en av de mest trofaste staudene vi har i hagen. Jeg har skrevet på bloggene mine om den før – og jeg kommer til å gjøre det igjen. Det er en ordentlig trivelig plante!
De fleste kjenner den vanlige blå typen som er avbildet her, men den kommer i mange ulike farger, fra hvit og lys gul til ganske mørk blå.

Her er det to ulike sorter, den ene mellomblå og den andre mørkere blå. Fine hver for seg – og fine sammen!

Denne heter, såvidt jeg kan huske, ‘Butter and Sugar’. Blir fine, store tuer av den også!

Nok et bilde av ei helt “vanlig” tue med sibiriris. I løpet av tre-fire år blir tuene så store at man godt kan spa dem opp og dele dem i alt fra tre-fire til femten-tyve mindre tuer. Et par ganger har jeg fylt opp ei trillebår og trilla rundt på leiting etter en plass å plante ut. Resultatet er at det står tuer med sibiriris både ved brønnen, langs steingjerdet og ellers der jeg har funnet plass!

Men av og til skjer det noe uventa: Midt blant alle de andre tuene med sibiriris fant jeg denne, hvor nesten hele de nedre kronbladene var “spettete”. Første gangen jeg har sett denne fargevarianten i hagen vår, så jeg regner med det er en kryssing av de andre sortene.
Nok en påminnelsen om ikke å luke altfor nøye, og la planter gro opp og vise hvem de er før man spar dem vekk. – Jeg hadde tenkt å dele planten og holde litt kontrollen med den – men ei uke seinere da alt var avblomstra – var det vanskelig å huske hvem som var hvem av alle tuene i bedet! - Så får jeg heller vente til neste år med å finne igjen akkurat denne tua!
Bildene i denne bloggposten er tatt henholdsvis 24. og 28. juni 2015.

Blærespirea ‘Diabolo’

Blærespirea… Jeg synes ikke den har vært helt heldig med navnet, – når den har fått sortsnavnet ‘Diabolo’ i tillegg kan man jo begynne å lure…
Men en trivelig busk er det, den har mørke røde blader og midtsommers kommer den med fine hvit-rosa blomster som gir en fin kontrast til bladverket.

Jeg tror den tåler “hva som helst” av beskjæring. Jeg har kuttet ned busken min hardt, men den kommer fort opp igjen. Og så frør den seg! – Jeg fikk busken for mange år siden, og plantet den i bedet som i ettertid blir omtalt som “villbedet”. Der lukes det ikke mye for å si det sånn!
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, en god del frøplanter har begynt å etablere seg rundt “morplanten”  - og det morsomme er at omtrent halvparten har samme mørkerøde bladverket som opphavet – og resten har grønne blader og hvite blomster. (Se bildet). Ingen tvil om at det er samme planten.
Så har du en blærespirea og vil ha flere – er det bare å ikke luke så grundig og la naturen gå sin gang. Småplantene kan selvsagt flyttes før de har blitt altfor store!

Knut Olav

Beskjæring av bøkehekk

Det er gøy med hekk! Særlig når den vokser og blir stor og tett og fin – bøk er en fantastisk hekkplante. Men, nå hadde den altså vokst seg både høy og bred, – for høy og for bred, så nå måtte vi gjøre noe drastisk!
I påska kuttet jeg den ned fra halvannen meters høyde til drøye meteren (1,20 meter tenker jeg), men den var fortsatt over en meter bred!

Jeg planla å ta sjansen på å kappe ene sida i år og andre sida neste år, sommerstid, sjøl om anbefalt tid er januar, men i stedet gjorde jeg følgende eksperiment:

Jeg “vevde” hekken sammen! – Alle greiner som lot seg bøye nok til at jeg kunne tre dem inn og “spenne dem fast” mellom naboplantene – vel, de ble bøyd og tredd på plass. Grenene som var så tykke at de ikke ville føye seg ble enkelt og greit klippet av ca 15 cm fra hovedstammen.

Så gjenstår det å se hvordan hekkplantene reagerer på denne behandlingen. Lykkes jeg får jeg ihvertfall en bortimot ugjennomtrengelig hekk! – Jeg kommer nok tilbake med oppdateringer på denne bloggposten. I tillegg må jeg skjerpe meg og holde hekken så smal som jeg skal ha den, og heller ikke la den gå for høyt…

Det ble noen skraper på både armer og ben, men sammenlignet med hva hekken måtte gjennomgå var det for ubetydeligheter å regne! Nå gjenstår bare å følge med og se hvordan dette utvikler seg!

Knut Olav

Hvit – og blå blåregn

Da vi ankom hagen vår på Sørlandet (ja, det er vel litt betegnende at jeg skriver hagen og ikke huset), regnet jeg med at blåregnblomstringa for lengst var over. Derfor var det en veldig hyggelig overraskelse at disse blomsterklasene (og flere til) møtte oss under pergolaen ved inngangen til hagen!

Lange, hvite blomsterklaser – faktisk for første gang!
Vi har to flotte blåregnplanter, en gammel plante med blå blomster, og en yngre plante som aldri hadde blomstra før, men jeg visste den ville få hvite blomster. Det vil si, jeg begynte vel å tro den aldri ville blomstre, for selv om jeg kaller den “yngre”, så er det vel minst ti år siden jeg planta den…

Men, ventetida er for lengst tilgitt, jeg er strålende fornøyd med at den har begynt å blomstre – og ikke minst med at den ventet helt til slutten av juni med å være på det fineste – så vi faktisk fikk glede av blomstringen da vi kom for å feriere!
Og duften av blåregn, den er like nydelig uansett om blomstene er hvite eller blå! :-)

Knut Olav