Kjære nabo: Tusen, tusen takk!

Dette blogginnlegget vil jeg dedikere til min gode nabo, for uten henne ville det aldri blitt til!

For flere år siden kom altså naboen bort til meg og spurte om jeg ville ha en liten trepeon hun hadde sådd. Hun hadde visst fått flere til å spire, og plutselig var altså jeg blant de heldige som fikk en dyrebar liten gave i hendene mine!
Trepeonen ble plantet ut i det ene staudebedet, og skal jeg være helt ærlig, og det skal man jo gjerne, så kan jeg gjerne innrømme at jeg glemte den vekk både en og to ganger, så den har til tider hatt en trang tilværelse blant stauder som har bredd seg frimodig utover. MEN, den klarte seg, og etterhvert har den fått det bedre, for jeg har røska vekk de aller mest innpåslitne staudene!

I vår sto den for første gang med knopp – ganske imponerende – etter den harde vinteren vi hadde! Én knopp, og jeg begynte allerede ganske tidlig å bli litt nervøs for at den skulle komme i blomst – og blomstre av – mens vi var borte fra hagen! Jeg ville så gjerne se hvordan den ble! Og om den ble rød eller rosa – eller hvit. Knoppen så etterhvert ganske lys ut, – kunne den være gul? Vel, i går fikk vi svaret: Blomsten er hvit, med en fantastisk plommelilla tegning innerst på kronbladene! Jeg håper på et par solskinnsdager nå, for da regner jeg med at blomsten vil åpne seg og vise seg i all sin skjønnhet.

Jeg synes dette er en fantastisk vakker blomst – og med regndråpene blir den nesten enda penere. – Men jeg må jo vise den deilige lillafargen innerst i blomsten også, så jeg åpnet forsiktig et av kronbladene og knipset:

Se den tantastiske snøhvite fargen – og den dype lilla tegningen aller innerst! Jeg sier det igjen: Kjære nabo: 1.000 takk! Nå skal vi nyte blomsten de dagene vi er her – og til neste år håper vi på to eller tre blomster! ;-) Men om vi bare får én da også, så skal vi jammen nyte synet av den også! :-)

Jeg kommer nok tilbake med bilder når den har åpnet seg helt ut – hvis vi er her da! Og kanskje jeg finner fram litt mer opplysninger om trepeoner også. – De tre første jeg prøvde døde nemlig første vinteren, så det kunne kanskje være lurt å samle sammen det som fins av gode råd rundt forbi!

Knut Olav