Lyse vårkvelder

Noe av det jeg savner mest om vinteren er de lange lyse kveldene – og nå blir de bare lengre og lysere for hver dag som går! – Og ennå er det halvannen måned til vi når “toppen”! Det er ei herlig tid, de tre beste månedene i året ligger foran oss – og vi må bare nyte det så mye vi kan!!!

Noen ganger er det kjekt å ta med seg kameraet ut like før sola går ned i heia mot vest. Lyset blir annerledes, og man kan få tatt noen bilder der blomster og planter fanger solstrålene på en helt annen måte enn midt på dagen. – Her er påskeliljene nesten selvlysende synes jeg, – og det er bare å nyte dem de siste dagene de blomstrer, for nå begynner de å skrumpe sammen og visne inn, en etter en. – Da er det bare å si: “Takk for i år!”

Disse pinseliljene er også nydelige i kveldssola!

Og røde ‘Apeldoorn’-tulipaner vil nok alltid være en av favorittene mine. – Jaa, de er riktig fine både de gule og de oransje også! Av tulipaner liker jeg aller best de litt gamle og “kjedelige” sortene som trofast kommer igjen år etter år. – Jeg har prøvd meg noen ganger på nye og “stilige” sorter – men de blomstrer jo gjerne bare ei gang – og så blir det bare blader i årene som følger.
Med gode, gamle tulipansorter som blomstrer år etter år kan man tilogmed oppleve at det blir større tuer etterhvert – jeg vil heller ha de sortene! :-)

Plutselig oppdaget jeg at det var en magnolia til som hadde blomster. Jeg tror den heter ‘Susan’.

Prydkirsebærtrærne har rett og slett bare “eksplodert” de siste få dagene, og er helt på høyden nå! Hehe, så er det ikke så lenge før årets show er over. Men det er greit. Det er sånn det er! :-)
Noen dager er prydkirsebærtrærne hagens høydepunkt, så takker de for seg. De fleste andre plantene vi har blomstrer litt lenger enn kirsebærne, men kan man unne seg begge deler – så hvorfor ikke? ;-)

Slik ser det ut i høyden! :-)

…og slik på nært hold!

Jeg avslutter dagens bloggpost med bilde av litt av ei stor tue med kantkonvall som vi har i hagen. – Kantkonvallen vokser imponerende raskt, og har allerede nådd en anselig høyde. Blomstene er hvite og diskrete, men jeg synes planten er svært svært vakker! Denne tua har jeg i si tid fått av en svært god og kjær kollega. Hilde er dessverre ikke lenger blant oss, men hun lærte både meg og andre mye mens hun ennå var sammen med oss! Jeg tenker ofte på henne, men litt ekstra når denne fine tua med kantkonvall skyter fram og viser seg fra sin beste side! Det er utrolig kjekt med planter som har en historie – eller som vi har fått av en vi er glad i – vi kunne kanskje laget en hel blogg med historier om planter vi har forskjellige historier om. Dét kunne blitt veldig hyggelig lesning! :-)
Meeen, jeg tror ikke jeg skal sette i gang et slikt prosjekt – men kanskje noen av dere som leser dette får lyst til å fortelle en liten historie i en kommentar? I såfall er du hjertelig velkommen! :-)

Beste hilsen fra
Knut Olav