Midten av mai

11

Hver eneste ettervinter ser drueplantene våre stein daue ut – men, så kommer vi litt uti mai – og plutselig bryter det fram nye fine skudd fra det som ser helt håpløst ut! I fjor fikk vi en del druer – og brukte dem til å lage saft. – Den ble ikke fantastisk god, mer som, eh, litt dårlig husholdningssaft… Ikke vond, men bare helt grei – så hvis noen har gode tips, så fyll kommentarboksen! ;-)

I garasjeveggen, under drueplantene, hadde vi litt grassløk. Men nå har vi masse grassløk! De har spredd seg langs hele veggen, og gir oss langt mer grassløk enn vi på noen måte kan klare å spise! Men de er jo fine å se på også da – så da er det jo i grunnen helt greit!

Men så var det dette bedet under pergolaen da… Det får ikke så veldig mye direkte sollys, delvis på grunn av noen digre bambusplanter som skygger for sola hele formiddagen – delvis på grunn av blåregnen som etterhvert dekker mer og mer av taket, så de plantene jeg har hatt der før har liksom aldri blitt helt som jeg hadde håpt på…
Så, da var det bare å stikke fingeren i jorda (bokstavlig talt) og finne fram noe jeg vet trives i skygge: Hosta og hasselurt. Slik ble det foreløpige resultatet:

Det siste bildet viser hasselurten litt bedre. – Jeg har en gammel plante som jeg både tok et lite hjørne av – og en del små frøplanter som har spirt i nærheten av den gamle. Hostaene er av to ulike sorter, den ene med blader som er limegrønne langs kanten og mørkegrønne i midten – den andre sorten har motsatte farger. De er begge veldig flotte – og danner en artig kontrast!

Jeg elsker iris, og her er det den helt vanlige blå sibiririsen som står med snart sprekkeferdige knopper – jeg gleder meg virkelig til den begynner å blomstre! Utfordringen med sibiriris er at tuene vokser veldig, og utpå ettersommeren legger gjerne bladene seg utover plantene i nærheten. Så i løpet av de siste ti åra har jeg sikkert kjørt mange trillebårlass med sibiriris på komposten – i tillegg til de jeg har klart å få gitt vekk! Men jeg har fortsatt spart noen tuer, – og i åra som kommer tror jeg gjerne jeg skal gi dem litt mer plass igjen – for når de blomstrer, stort sett i begynnelsen av juni – så kan jeg aldri få for mange!!!

Syrinblomstringa er også herlig! Min gamle farfar, som døde i juni i fjor, 99 og et halvt år gammel, fulgte alltid med på syrinene i mai: “Da vi gifta oss, 25. mai i 1946 – da blomstra syrinene”, pleide han å si. Det var tidlig – men i løpet av de siste tyve-tredve åra virker det som om våren på sørlandet i gjennomsnitt er 2-3 uker tidligere enn den var da jeg var  barn, for jeg husker at vi alltid gikk og var spent på om bjørka skulle sprette ut til 17. mai. – Nå er det bare såvidt vi lurer på om den vil komme til 1. mai, i år spratt den atskillig tidligere!

Martagonliljene mine er jeg også glad i. Det er liljebillene også. – Jeg pleier å se grundig etter når jeg er ute i hagen, og får jeg øye på ei bille, lever den ikke lenge, hvis den da ikke klarer å falle ned og lande på ryggen – da blir de nesten umulig å få øye på! – Så hold den ene hånda som ei skål under bladet mens du forsøker å fange billene (som ofte sitter to og to) – og ta knekken på dem med det samme!

Her hadde vi en meterhøy hekk med vinterliguster, men den har aldri blitt så fin som jeg hadde håpa på. Store deler av hekken lå i skygge, og fikk nok litt for hard konkurranse av buskene og trærne til naboen. Noen av plantene har blitt veldig fine – mens andre aldri helt har slått til…
Vel, det tok et par timer å få opp 150 planter, men jeg er fornøyd. Nå ble det plutselig ganske åpent bort mot naboen – men hvis alt går etter planen kommer det til å komme opp en bøkehekk her etterhvert, jeg har mer tro på det! :-)

Disse nydelige hvite julerosene har stått bak hekken så verken jeg eller naboen har fått sett dem – jeg får kanskje flytte dem så jeg får litt mer glede av dem! :-)

Nå i helga fikk jeg også endelig luka meg gjennom det store staudebedet! Det trengtes! Steinhellene jeg la ut for å kunne komme greit fram og tilbake i bedet for noen år siden var nesten forsvunnet, så jeg måtte løfte dem opp og delvis legge dem på nytt der busker og roser har vokst og “blokkert” passasjen. – Da jeg la ut steinene, hadde jeg et håp om at de skulle lokke venner og kjente som var på besøk ut i midten av bedet, for å komme nærmere plantene. Noen dager senere hadde vi noen barn på besøk – og uten at jeg hadde sagt et ord om steinene var barna i gang med å bevege seg gjennom bedet! De trengte ingen oppfordring utover det at steinene lå der og inviterte dem gjennom bedet – det var virkelig veldig artig å observere! :-)

Nå har jeg vist søylekirsebærtrærne noen ganger, og dette blir nok et av de siste bildene hvor blomstene er fine! Du kan allerede se at de er falmet, og nesten hvite. Neste gang vi kommer tilbake til hagen vil det ha gått ti dager – og antakeligvis er det ikke en blomst igjen! Sånn er det! Det er vakkert mens det står på!

Fra denne delen av bedet kjørte jeg vekk tre trillebårlass med ugrass!!! Hovedproblemet mitt er småsyre og ildsveve. Jeg har delvis meg selv å takke. Ildsveven har jeg nemlig dratt til gards sjøl, men hadde jeg visst hvordan den ville spre seg i den tørre jorda i denne delen av bedet hadde jeg ALDRI, hehe, tatt den med meg hjem. – Så hvis du har et avgrensa område, som er tørt – og hvor det er vanskelig å få noe til å gro: Prøv ildsveve! Men ikke i et bed som dette!!! Det er helt utrolig hvordan røttene bare brer seg utover og sender opp nye planter. Jeg må nok holde nøye utkikk utover sommeren, det er bare en løsning: Ildsveven må vekk. Fullstendig. Hvis ei lita rot blir igjen vil den dekke hele denne delen av bedet i løpet av en sommer!

Mine kjære akeleier står snart i blomst, og like bak dem står ei fin tue med Baptisia australis!

Og her, utenfor drivhuset, står litt av hvert! Noen løkplanter jeg har gravd opp men ikke funnet noen plass til ennå, noen sementfliser, noen støttepinner, noen busker, litt hageredskaper og enda litt til. Vel, bildet lyver litt, for det viser bare en del av det som står utenfor drivhuset, til venstre for bildet står det ganske mye som trenger å plasseres! - I løpet av sommeren håper jeg det meste kommer på rett plass! ;-)
Jeg har nemlig tenkt å sette et par stoler og et lite bord på flisene utenfor drivhuset. Der skal jeg sette meg ned og slappe av når jeg ikke har noe å gjøre i hagen! (Det vil vel i praksis si at jeg kan spare meg for både bordet og stolene! ;-D)

Åhåi. Kan man ha noen bedre hobby enn en hage å stelle i? Jeg tviler på det!
Knut Olav