Rådyr og hage

Den ene hagen vår ligger ved fjorden, men lite naboer – og det er kanskje ikke så rart at vi stadig har besøk av ville dyr. – De fleste lar hagen være i fred, men rådyra “våre” vet å forsyne seg når det er noe som frister…
Vi oppdaget at rådyra har et fast “trekk” midt gjennom hagen vår, så når jeg prater med andre hageentusiaster, pleier jeg å si at de bare kan komme innom hos oss hvis de vil se hvilke planter rådyra lar stå igjen!

Og det får noen konsekvenser at rådyra rusler rundt på nattestid! Det lille vi har i kjøkkenhage har blitt plassert i bur! Her er et nyplantet aspargesstykke – og jeg har ikke tenkt å dele aspargesen min med rådyra!

Slik ser det ut når rådyra har funnet noe de liker, dette er en Hyasinthus (mulig hispanicus), som rådyra liker veldig godt! – Ja, de har tidligere forsynt seg med vanlige svibler som sto i potte på trappa – så her er det bare å beregne svinn!
Tulipaner liker de også godt, og kommer gjerne og forsyner seg i flere omganger! Jeg har satt et par hundre løk, men det ser ut som jeg får seks tulipaner i år!

Her står tulipanen nesten inni ei tue med revebjeller, men det har ikke hindret rådyra. – Heller ikke hvitløk hjelper! Jeg har fått flere råd om å plante hvitløk for å hindre at rådyra forsyner seg – det hjelper ikke det minste! – Men hvitløken får altså stå i fred – om bare rådyra hadde spist den hadde det kanskje blitt enda bedre smak på dem!
Andre ting de mumser i seg? – Ja, mine fine små vårerteblomster (Lathyrus vernus) ser slik ut, en meter fra husveggen:

Jeg kunne prøvd med blodmel og slakteavfall, men man kommer til et punkt der man innser at det er bedre å jobbe med naturen enn mot. – Så jeg planter mer av det rådyra lar stå, og heldigvis for meg: juleroser, primula, narcisser og mye annet får stå i fred! Peoner, løytnantshjerter, dagliljer, iris, liljer og mye mer står urørt!

Når både primula og narcisser trives i jorda her, er det jo bare å la dem spre seg og bli mange!

Jeg driver og sår og planter ut juleroser også, rundt hundre for to år siden, og cirka 50 i fjor, og det er gøy å se hvordan farge og blomsterform varierer! – Gi meg fem-seks år til, så skal det bugne med juleroser her rundt påsketider!
Jeg krysser bare fingrene for at rådyra er konservative og holder seg til å spise de samme plantene og ikke setter i gang med å prøve seg på nye – så får jeg heller tåle at jeg må ha kjøkkenhage og tulipaner i bur eller potter!

Jeg nyter våren – og i drivhuset begynner jeg, tradisjonen tro, å få det trangt! – Det skal jeg skrive mer om en dag om ikke så lenge!

Nyt våren!
Knut Olav