Høstferie

Atter ei gang er høstferien over, og de gyldne fargetonene begynner å vise seg i hagen. På armeringsmatta under pergolaen er bladene på pipeholurten blitt gule. På de to månedene vi har vært borte fra hagen har mye skjedd: Solsikkene og georginene som sto klar til å blomstre har blomstret masse, og mye, mye annet har også blomstret uten at så mange har fått sett det! – Sånn er det når man ikke bor i hagen sin…

Men det er ikke bare det at solsikkene har blomstret: De har blitt gigantiske (kanskje takket være biokomposten jeg spadde så generøst ut som jordforbedring i fjor). På frøposen sto det at de skulle bli cirka halvannen meter, men de fleste er vel drøyt meteren høyere enn det igjen!

Men også purrene (som sto igjen fra i fjor) har blitt høye!!! Treåringen vår er snaue meteren høy, og frøstandene til purrene raget langt over henne! For henne var det nesten som å komme inn i en kjempes hage! :)

Mine kjære ‘Bishop of Llandaff’ blomstret fantastisk, med sine deilige mørke blader og fantastiske røde blomster. – Men også biskopens barn var flotte:’

Denne georgina er ei frøplante fra en frøpose kallt ‘Bishops Children’, hvor samtlige frøplanter hadde samme mørke bladverk (dog med noe varierende bladform), men hvor blomsterfargen varierte fra nesten rent gult via lilla til rødt. De blomstret fantastisk allerede første året, og er absolutt å anbefale!

Slik ser det ut når ei “stor” lita jente skal få plukke sommerens siste georginer – som rager høyt over henne!

I fjor skulle jeg plantet to bed med jordbær, men jeg rakk bare et – så i sommer hadde vi lite jordbær. – Neste år blir det litt bedre, – jeg rakk å plante til et bed til i høst! ;)

Jeg synes det er mye som er vakkert også når det for lengst er avblomstret: Her står frøstandene til sommerhyasinten, galtonia viridiflora, og jammen rakk jeg å ta vare på noen frø – så disse håper jeg at jeg skal få laget flere av!

Så mye frodigere enn dette blir det ikke i hagen. – Men om et par dager er georginene tatt opp og lagt til vinteroppbevaring i kjelleren – og kjøkkenhagen vil bli rensket og ryddet for vinteren!

Heldigvis er det noen planter som “glemmer seg ut”, og kommer med ei ekstra blomstring utpå høsten. – Denne gangen ei gul daglilje som blomstret flott tidlig i sommer. – Den var minst like deilig nå! :)

Og så var det blodtoppen da, – som ble akkurat like fantastisk som jeg håpte på da jeg sådde den i fjor eller i forfjor, jeg husker ikke helt akkurat nå!

Så da tror jeg bare jeg slutter av dette blogginnlegget med bilde av en treåring på vei for å plukke enda flere georginer – helst de store – og de med kraftigst farge! Mange! Måtte hun fortsette å plukke i mange, mange år! ;)

Knut Olav

Takk for i sommer

Når blåregnen står med knopper klar til sin andre blomstring i år, pakker vi sammen sakene våre og setter kursen vestover igjen. – Skulle gjerne hatt med oss blomstringa, men nytt arbeidsår ligger foran om ikke så lenge, og vi har mye vi skal ha på plass i huset vi har flyttet inn i!

Under pergolaen står pipeholurtens deilige blader så grønne og frodige at det er en fryd!

Det tok flere år før det ble noen ordentlig fres på pipeholurten, men nå er den utrolig flott! :)

Og i sommer har vi dyrka løk! – Med godt resultat, så nå gleder vi oss til å bruke egenprodusert økologisk løk utover høsten, – hvem vet – kanskje har vi løk nesten helt fram til jul!

Hagerøyrkveinen vaier i vinden, et deilig prydgras, som ikke frør seg, – men som lager store gode tuer i løpet av et par-tre år, så vil man ha mer av det er det bare å dele og la vokse! Vierhortensiaen står med deilige hvite blomsterstander som lyser opp i sommerkveldene som nå begynner å bli litt mørkere – og det blomstrer fortsatt frodig i det meste av hagen!

Solbrud er ingen beskjeden staude, men er man glad i oransje, så kan man ikke annet enn å smile når man ser den! – Her står den sammen med et halvhøyt elefantgras som har fantastiske strå som begynner å blomstre først i oktober – og som står til langt utpå våren hvis ikke vinden blir for hard og ødelegger dem.

Her et nærbilde av solbruden. Jeg elsker akkurat denne sorten, som heter (Helenium) ‘Moerheims Beauty’.

Noen ganger blir det rett og slett for mye! Som her. Men det gjør ingen ting, for dette er et oppformeringsbed i kjøkkenhagen, og til våren skal jeg ta løkene forsiktig opp – og bare tenk hvor mange steder jeg kan plante sommerhyasinter da, når jeg planter småtuer på fem-seks løker der jeg vil se dem neste år! Jeg gleder meg allerede!

Jeg synes det er en svært vakker plante, og jeg er utrolig glad for at jeg har den i hagen min – og at den har fått spre seg videre til andres hager! Mye av gleden ved å holde på med hage og planter er jo å dele, og sørge for at andre også for glede seg over alle de fantastiske vekstene vi har tilgjengelig!

Så er det jo også solhattid nå på ettersommeren, og disse gulbrune solhattene kom opprinnelig fra naboen min. Men jeg fikk dem ikke, – de fant veien sjøl, og dukket plutselig opp på min side av gjerdet. Jeg skal vel ikke akkurat påstå at jeg gjorde noe forsøk på å stoppe dem – snarere tvert imot. – De varierer i fargen fra rent gult til rent brunt – men alle er utrolig flotte!!!

“Pappa, kan jeg plukke?” – “Ja, selvfølgelig lille venn, – så mange du klarer å plukke med deg!

Gul og brun.

Jeg hadde ikke akkurat planlagt blodtoppene sammen med solhattene, men det ble nå slett ikke så verst likevel! Blodtoppen har lite bladverk, og ser nesten bare ut som røde kuler som svever i hagen. Dyrket fram fra frø, men de frøene kjøpte jeg!

Fløyelstjæreblomsten (den rosa) fikk jeg av tante for noen år siden – og den har også tatt seg til rette i hagen! Til min store glede dukker den opp både her og der, men liker seg spesielt godt der det er litt tørt og skrinnt. – Og det er jo ikke så dumt å ha noen planter som liker det! Den finnes forøvrig også en sort med hvite blomster.

Jaa, det er fortsatt sommer! Det nytter ikke å påstå noe annet! :)

Hekken rundt kjøkkenhagen klippet vi nesten HELT ned i sommer, men nå er den allerede ganske tett og fin igjen. – Neste sommer blir den helt perfekt til å gjerde inne to halvtannetåringer – hvis de da ikke finner ut at de bare kan legge seg over den – eller krype gjennom i bunnen… Vi får se…

Og til slutt et bilde av hagerøyrkveinen. – Det er godt for øyet når ting gjentar seg, og jeg tror aldri jeg blir lei av de halvannen meter høye stråene som står og beveger seg med hvert minste vindkast! Og nå er de blitt så store, tuene mine, at jeg har begynt å dele dem – og flere skal de nok bli neste sommer!

Ha en riktig fin høst!
Knut Olav

Sommerferietid

Slik ser hagerøyrkveinen ut i hagen akkurat nå, – men om et par uker kommer den til å se helt annerledes ut, – og så forandrer den seg igjen! Jeg er så glad for at jeg fikk tak på disse “grasstustene”, som gir høyde og bevegelse i hagen. Grass er ikke bare grass for å si det sånn, – dette grasset er et must! ;)

Og se så flott prydgraset er sammen med den gule solhatten!

…og sammen med tantes fløyelstjæreblomster! Det finnes så utrolig mye flott, og så mange fine kombinasjoner! Noen ganger planlagte – andre ganger tilfeldige – og ofte er de sistnevnte vel så vellykkede som de planlagte! :)

De gule solhattene er i komminga, – alltid like velkomne! :)

Nå ser det ganske oversiktlig og ordentlig ut her, men utover sommeren og høsten kommer solsikker og georginer til å skyte i været her, – og da blir det en helt annen stemning. – Men det er det som er så deilig: Hver tid på året har sin sjarm!

Opiumsvalmuene er fantastiske nå, – de frøsår seg sjøl, trives best i kjøkkenhagen, men dukker også opp andre steder. – Her står de sammen med blå agurkurt og hvit lavendel, begge deler finnes i motsatte fargekombinasjoner hvis det frister mer! ;)
Jeg har prøvd noen ganger å flytte frøplanter av valmuene, men jeg har aldri fått det til, så de får enten lov å stå der de har frødd seg – eller så napper jeg dem opp – og da prøver jeg ikke lenger å gi dem et nytt voksested – da bærer det rett på komposten stakkars!
Men, de pleier å komme så rikelig at det er mer enn nok uansett!

Det ER deilig med sommer gitt!
Knut Olav

Midten av juli

Jeg har ikke noe imot sommerblomster. Slett ikke! De er nydelige!
Det er vel heller det at jeg stort sett har hatt så mye å gjøre i hagen at jeg ikke har orket å “styre med” disse som må plantes ut på nytt hvert år – eller når de står i potter – og man daglig må passe på at de har vann og gjødsel. – Det er så mye annet i hagen som krever oppmerksomhet og stell, at jeg stort sett har overlatt sommerblomstene til andre! – Og det er jo litt synd, for man får jo så fantastisk mye flott med noen ganske få sommerblomster!
I fjor hadde jeg noen lys gule margeritter i et bed langs husveggen, og det var veldig vellykket, så jeg hadde tenkt å kopiere det. Men, så har man da fått en ung dame med meninger i husstanden (hun blir tre utpå høsten), og da hun var med pappa på gartneriet, tviholdt hun på at vi skulle ha de “losa”! Vel, noen ganger er det helt greit at de små får være med å velge, og dette var en av dem. Så det ble rosa! Dog ikke i bedet, men i seks potter som står ved inngangspartiet. Og det ble riktig pent det også! :)

Det var her margerittene skulle havnet, men jeg ble ikke helt fortrolig med fargekombinasjonen med sitrontimianen, som fortsatt blomstrer. – Noen sitrongule tagetes derimot, fikk plass innimellom. Jeg kjøpte 50, og har (ei lita uke etter at vi var og handlet) fortsatt 17 småplanter som ikke har fått plass for sommeren! Det er rett og slett bare latskap at de fortsatt står i pottene, men som med så mye annet: Får man ikke gjort det mens man holder på, så kan det lett gå noen dager! Jeg vil tro det er en og annen hageentusiast som kjenner seg igjen! ;)

Siden sist jeg skrev blogginnlegg har de gode, gamle, trofaste mursteinsfargede dagliljene kommet i blomst. De er alltid like velkomne! De blomstrer like sikkert, år etter år! Disse har jeg plantet flere steder i hagen!

Og hvis du tenker at dette ligner på en nellik – da har du helt rett! :) En hardfør og utrolig velduftende plante, som kommer trofast igjen år etter år! Og det liker vi jo!

I et av bedene foran huset står to ulike typer prydgrass: Hagerørkvein til venstre, og en halvhøy miscanthus i midten av bildet. – Sistnevnte har blitt ei utrolig flott og diger tue i løpet av de siste årene, og står med aksene sine hele vinteren. ‘Rotsilber’ heter den.

Revebjellene “synger på siste verset”, men de får stå noen dager til. Så fjerner jeg de aller fleste av dem så det ikke blir altfor mye frø rundt forbi. – Det blir alltid nok til at det kommer nye planter! :)

Og når lavendelen og de ettårige valmuene blomstrer – DA er det sommer. Eller, i år kan det vel muligens diskuteres, for vi venter fortsatt på det gode, varme, sommerværet!

I kjøkkenhagen står det igjen noen purreplanter fra i fjor. Nå er de drøyt halvannen meter høye – og i knopp! Ganske flotte faktisk, så det er ikke så farlig om man ikke rekker å spise opp all purren!

Fløyelskjæreblomen står også i blomst, vi har en rosa og en hvit sort. Begge har vi fått av gode venner, så det gir gode minner når de blomstrer! :)

Og kuletistlene er også fine for tida. – I bakgrunnen står to rosa buskroser som jeg fikk som to bittesmå stilker med litt røtter på for sikkert ti år siden da jeg hjalp til med å stelle opp en gammel hage i Mandal. – De er rotekte, og kommer det fine nye rotskudd i nærheten av plantene – da skal jeg dele dem fra og dele dem ut! Men jeg skal nok vente til plantene er litt større enn de jeg fikk – for det tok vel omtrent ti år før det ble brukbar størrelse på dem!

Og her et nærbilde av rosene! Fine!

De neste dagene kommer det en mengde gule solhatter. Og det er like kjekt hvert år! Noen er klargule, mens andre er nesten brune. Variasjonen er stor, og det er alltid like artig å se hvordan de forskjellige plantenes blomster ser ut! De sår seg og flytter seg rundt i bedet, så det blir aldri likt fra år til år!

Nok et lite glimt fra “villbedet”, der det meste får vokse fullstendig fritt i år! Men jeg har luka litt, og det er mulig det blir litt mer også, vi får se! ;)

Vi har jo noen “stier” i “villbedet” – og de var nesten uframkommelige, så her har jeg fjerna et par trillebårlass med ugrass (og stauder som hadde frødd seg) i dag!

To av tre av de dominerende plantene på dette bildet har jeg luka vekk uhorvelige mengder av! Både stjerneskjermen og rødknappen frør seg hemningsløst, så det er nesten så man bør advare litt mot dem! Men de er jo slett ikke stygge noen av dem. – Og sammen med den deilige blå riddersporen blir det jo ikke så verst!

Så avslutter jeg dagens bildekavalkade med nok en sommerblomst: Gule spanske margeritter. Denne gangen var det pappa som bestemte, og ikke arvingen. Men hun syntes de var fine hun også! ;)

Fortsatt god sommer!
Knut Olav