Brenneslesuppa det aldri ble noe av…

For en del år siden begynte det å vokse ei lita tue med brennesle i hagen vår. I haugen der vi hiver ugrass og annet hageavfall. – Fint – tenkte jeg! Nå kan den stå og vokse litt der, så får jeg brennesle å lage suppe av – og så får neslesommerfuglen et sted å legge eggene sine!
Jeg får vel med en gang fastslå at siden den gang har brenneslene blitt mer til glede for neslesommerfuglen enn meg…
Men i år hadde jeg store ambisjoner om å lage brenneslesuppe. Jeg hadde endatil en meget spennende dansk oppskrift som jeg hadde funnet i et hageblad, – og nesleskuddene var så irrgrønne og saftige og fristende.

Og vi skulle være heime på Møll tre av helgene i mai, så det så riktig lovende ut på alle måter: God tid til å koke suppe mens brennesleskuddene var på sitt flotteste. Men det ble ikke noe den første helga…

Den neste helga hadde vi besøk med oss, og så var det så mye jeg skulle ha gjort i hagen når jeg endelig fikk litt ledig tid… Så det ble ikke noe den helga heller, – i tillegg var min bedre halvdel noe skeptisk til hele prosjektet, så jeg slapp å være plaget med noen som maste på meg for å få det gjort. Altså, – heller ikke den andre helga ble det noe av.
Men så kom pinsa. Med langhelg. God tid. Jaa. – Jeg registrerte at neslesommerfuglene hadde gjort jobben sin, og at det var en god del små og større larver på enkelte av nesleskuddene – det syntes jeg var veldig hyggelig! - Fikk gjort mye i hagen! Men neslesuppe? Eh, neida, det ble ikke noe den helga heller, så dermed så det ut til at begynnelsen av juni ville bli siste mulighet!
Jeg tok med meg minsten og reiste ned på onsdag. 2. juni. Og da så nesletua mi slik ut:

ALT var oppspist av neslesommerfugllarvene! Ikke så mye som et skudd igjen å koke suppe av!
Vel, vel, jeg tok det med fatning, jeg vil jo mer enn gjerne ha de nydelige neslesommerfuglene flaksende rundt i hagen, og min kjære kunne slappe fullstendig av i forhold til å måtte prøve seg på neslesuppa!

Det var fortsatt noen larver igjen – men ikke så mange. – Slik ser de ut! La dem leve, de blir nydelige sommerfugler! – Men de fleste hadde nok gått over til neste stadie, nemlig forpuppet seg. – Jeg har aldri funnet puppene før, men nå når jeg visste hvor mange larver det hadde vært tidligere (og ikke minst hvor mange det måtte ha vært ettersom de hadde spist opp hele tua), trengte jeg ikke lete lenge før jeg oppdaget de første puppene!

Og slik hang de! Både her og der! Fine små beige-brune pupper, hvor metamorfosen finner sted, og det som tidligere var en larve som de fleste neppe vil beundre som strålende vakker – blir til en sommerfugl som er nettopp det: Strålende vakker!
Neste år blir det kanskje både brenneslesuppe og sommerfugler. – Eller kanskje bare sommerfugler da også! Vi får se! Den suppa får vente, men én dag skal jeg lage den (uten larver – så det er nok best jeg er tidlig ute!)
Knut Olav
PS. Jeg kan jo gjerne vise et par bilder av hvordan sommerfuglene som skal ut av disse puppene ser ut! 30. august i fjor tok jeg noen bilder av noen av neslesommerfuglene som flakset rundt i hagen vår:


På begge bildene sitter neslesommerfuglen på blomstene til en kjempeverbena. Hvem vil vel ikke ha slike vakre skapninger i hagen sin?
DS.