Daglilje - Hemerocallis

Da jeg var liten visste jeg om et sted i nærheten der det for lenge siden hadde stått et gammelt hus, og der vokste det fortsatt noen spesielle blomster! De sto i en grassbakke, og det var ikke ville blomster – dét skjønte jeg! De var deilige gule i fargen, og bladene minnet om ei litt kraftig grasstue. Det var dagliljer…

Det var en av de første plantene jeg fikk tak på til min egen hage, og slik ser de ut i begynnelsen av april: Det er de lyse grønne bladene i forgrunnen av bildet.
Jeg kan ikke huske at jeg som barn hadde minner om dagliljene slik de ser ut tidlig på våren, det er slik jeg husker dem:

Et “hav” av gule blomster, der hver blomst bare blomstret én dag. – Men det gjorde ikke så mye, for det kom hele tiden nye blomster på plantene. (Dette bildet er tatt i begynnelsen av juni).
Jeg bestemte meg for å ta frø av plantene, så jeg fulgte godt med, og da frøstandene åpnet seg og de skinnende svarte frøene viste seg, plukket jeg forsiktig med meg en liten neve med frø – og oppbevarte dem forsiktig på rommet mitt, godt og varmt, hele vinteren.
Desto større var skuffelsen da jeg neste vår sådde dem – og ikke et eneste frø spirte!
Dessverre var det ingen som kunne fortelle meg at dagliljens frø trenger vinterkulde for å spire godt! Hadde jeg etterlignet naturen, og bare lagt frøene på jorda, og latt dem ligge der vinteren gjennom, så hadde jeg nok hatt en mengde planter – men jeg trodde altså at de skulle ligge tørt og frostfritt… Nå vet jeg bedre!

Senere oppdaget jeg at det også fantes en mursteinsrød daglilje, som gjerne begynte å blomstre et par uker etter den gule. – Like vakker, selv om fargen ikke er like strålende! – Ja, som voksen så synes jeg kanskje denne mursteinsrøde er vel så vakker som sin litt mer iøynefallende søster…
Men det stopper ikke der! Flittige foredlere har dyrket fram tusenvis ulike sorter av dagliljer, i farger fra hvitt til gult, oransje og rødt. Rosa, lilla og nesten brunsorte finnes også! Og blomsterformen varierer også, mange er enkle, men noen er fylte. – Og i og med at de har ulik blomstringstid, vil jeg tro at om du liker dagliljer, og gjør deg flid med å finne sorter som blomstrer til ulik tid, så kan du mest sannsynlig ha kontinuerlig dagliljeblomstring fra slutten av mai til langt ut på høsten!

Slik kan en oransje fylt daglilje se ut! Jeg mener denne heter ‘Apricot beauty’, men 100 % sikker er jeg dessverre ikke…
Navnet Hemerocallis er gresk og hvis vi deler det opp og oversetter det blir det: “Hemera” = dag + “kalos” = vakker.
Det er en veldig lettvinn staude som danner store tuer etter noen år hvis man ikke deler dem! Den har kraftige tykke røtter, og tåler godt å stå et sted det er relativt tørt! – En fin plante både for nybegynneren og for samleren – og med at det som sagt finnes en bortimot uendelig variasjon i blomstringstid, farge og form! Blå dagliljer finnes såvidt jeg vet ikke, men det er vel nesten den eneste fargen man ikke får!
Mitt siste innkjøp var en hvit, som ikke blomstret i fjor – men jeg håper den kommer i sommer!
Knut Olav